søndag 22. september 2013

Store forandringer.....

Nå er valpene 3,5 uke gamle. Med utgangspunkt i en tilværelse som stor sett gikk ut på å spise og å sove, har det skjedd store forandringer i valpekassa. Først åpnet øynene seg, så begynte de å høre lyder og etter hvert kom de seg opp på beina og nå stabber de rundt. Det hender de velter i blant og ute på avisene er det litt glatt, men de er absolutt blitt mer mobile. Et morsomt fenomen i den alderen de er i nå er rygging. Det ser ut som om de har tenkt seg framover, men så er det reversen som slår inn og de rygger! De ser temmelig forvirret ut da og synes nok at dette er en litt underlig verden!
 
Jeg flyttet hele valpekassa fra valperommet og inn på stua på tirsdag. Valpekassa står inne i en liten binge, så de har fortsatt litt begrenset plass. Blir plassen for stor, vil de bare "gå seg bort". Flyttinga gikk veldig greit. Valpene merka vel ikke så mye til forandringen, men Gabi måtte noen turer inn på valperommet for å forsikre seg om at ingen var etterlatt der. I starten fjernet jeg fronten på kassa bare i korte perioder, men siden i går har fronten vært helt borte. De klarer nå fint å komme seg ut og inn av kassa og de finner "hjem" når de har vært en tur ute. Allerede nå ser jeg at de går litt bort når de skal gjøre fra seg, så vi er i full gang med avisskift noen ganger pr dag.
 
 
Zia er ganske så nysgjerrig på disse nye flokkmedlemmene.
 
Flytting av valpekassa har også medført at det er mer kontakt mellom valpene og de andre hundene mine. De hadde fått være med inn på valperommet noen ganger før jeg flyttet kassa, så de var litt forberedt. Gabi har ikke satt særlig pris på at de andre hundene kommer for nære, og spesielt Zia har fått klar beskjed om å ligge lavt i terrenget. Og hun har tatt signalet, så hun nærmer seg valpene svært så forsiktig. Gabi slapper av mer for hver dag som går, så jeg regner med at det går seg til om en dag eller 5.

 Ups! Plutselig var den ene veggen på vår lille tilværelse borte - litt skummelt!
 
Det er fortsatt mye av dagen som går med til soving, men det er også mer og mer aktivitet i kassa. Foreløpig får de bare mat fra Gabi, men de er så runde og gode at det holder lenge. Jeg skal begynne å venne de til fast føde i løpet av uka nå og regner med å være i gang med foring 4 ganger i døgnet seinest ved 5 uker. De har fått sin første markekur og klørne er klippet 3 ganger allerede.
 
 
 Pust i bakken!
 
I løpet av helga har 2 potensielle valpekjøpere vært på besøk og det syntes Gabi var helt greit. Hun hadde ikke noe i mot å vise fram sine søte små. Og så vanket det jo også litt ekstra kos på henne.


Vi leiker!
 
 

søndag 8. september 2013

Supermamma Gabi!

 
Alt er bare idyll i valpekassa! Den perioden vi er inne i nå (1 - 3 uker) er egentlig ganske stille og rolig for oss oppdrettere. Under forutsetning av at vi har ei velfungerende tispe som tar seg av sine små. Og det har jeg virkelig!
 
Jeg synes egentlig alle tispene mine har vært flinke mødre - dvergschnauzere flest har sin naturlige instinkter i behold. Men jeg tror jammen Gabi tar førsteprisen som supermamma! Hun har rikelig med mat - valpene hadde doblet vekta si i løpet av den første uka. Hun slikker og masserer dem - det er viktig for å holde fordøyelsen i gang. Og hun holder valpekasse og valper fullstendig reine og pene. Ikke en eneste gang har jeg trengt å hjelpe henne med "renovasjonen". Jeg bare skifter teppe i valpekassa av og til - mest for syns skyld!
 
 
Supermamma Gabi!
 
Og ikke bare er hun flink, men det føles virkelig som om hun stortrives med dette. Hun virker så fornøyd og glad! Noen ganger blir tispene litt utålmodige av å være på valperommet uten så mye kontakt med resten av flokken, men Gabi vil nesten ikke komme ut derfra. Når jeg gløtter på døra til henne, logrer hun med halen som for å si "Alt vel her - jeg har full kontroll". 

Gabi ligger gjerne i kassa når valpene er gode og mette også - ofte rett ut på ryggen slik som her!
 
De andre hundene har foreløpig ikke hatt noen særlig kontakt med valpene. Jeg hadde Zia med meg inn for første gang i dag. Men da satt hun bare på mitt fang og tittet ned i kassa. Hun lurte svært på hva dette var og fikk en veldig lang hals for å kunne følge med på det som skjedde i kassa. Chari skulle jo i følge kalenderen hatt valper selv og hun har hatt antydning til melk, så jeg vil ikke trigge hennes morsinstinkter mer enn nødvendig. Valpene blir på valperommet en uke til før de flyttes inn i valpebinge i stua. Da blir det mer action rundt både mor og barn.
 

 Valpene legger seg gjerne i haug - valp på valp.
 

 Når magen er helt full, er det best å sove på ryggen.


 Ups - velta!
 
 
Valpene har lagt kraftig på seg - dette gruppebildet er tatt i dag.

søndag 1. september 2013

Noen kommer, noen går. Noen dør i livets vår....

Jeg valgte overskrift fra en av sangene jeg husker fra min ungdom. Vuggevise av Jens Gundersen. De 2 små setningene sier det meste om hvordan de siste dagene har vært.

Noen kommer....

I valpekassa ved siden av meg ligger 5 små lakrisgriser (svart variant av marsipangris), sammen med mamma Gabi. En hannhund og 4 tisper. De er 3 dager gamle nå.

Hele gjengen....

Valpene har lagt bra på seg siden de ble født. De har blitt riktig så tykke og runde og de har fin blank pels. Jeg har nok hatt kull med større gjennomsnittsvekt, men så lenge de legger jevnt på seg, så bekymrer ikke det meg. De ble veid dag 1 og vekta varierte fre 116 gram til 177 gram. Fra dag en til dag to hadde de en gjennomsnitts vektøkning på over 16 gram og fra dag 2 til dag 3 har de gått opp ytterligere 26 gram i gjennomsnitt. Det er bra! Idealet tilsier at de bør doble vekta si i løpet av de 10 første dagene og som regel går det litt tregt i starten. Disse har hatt en særdeles god start!


 En mellomstor valp sammen med en vanlig kulepenn - for sammenligningens skyld.

Gabi kunne godt vært flinkere til å spise, men foreløpig er jeg ikke så veldig bekymret. Hun har vært igjennom en tøff fødsel (se lenger nede) og sliter nok litt ekstra nå i starten. Det er selvfølgelig en viss fare for komplikasjoner etter inngrepet, men så langt virker hun i fin form og valpene bekrefter jo at det stemmer. De spiser og sover og virker fornøyde.

Valp ligger ved puppen og Gabi får servert maten i valpekassa.
 
 
Gabi er for øvrig kjempeflink med valpene og har vært det fra første stund. Hun slikker, masserer og holder det fint og reint i valpekassa. Og hun er flink til ikke å legge seg på dem. Dette er hennes første kull og det er jo alltid spennende å se om alle instinkter er på plass. Og Gabi kan alt av spebarnstell - helt uten svangerskapskurs.

Vakumpumpa er i gang!
 
Seint fredag kveld oppdaget jeg at en av Gabis pupper var stor, varm og litt sprengt. Valpene unngikk den også, så her måtte noe gjøres. Slike tilstander kan fort utvikle seg til jurbetennelse. Massasje med varm klut og påfølgende vakumpumping (den grådigste valpen gjorde jobben) løste opp i det hele. I etterkant har jeg bare passet på at valpene tømmer den med jevne mellomrom, så nå er den myk og fin igjen.

Nærbilde
 
 

 Denne valpen drømmer nok om mer deilig, feit melk. Tunga gikk stadig ut og inn.
 
 
 
Noen dør i livets vår....

Som antyda ovenfor var det ingen lett fødsel. Jeg skjønte at det hele var i gang midt på dagen på onsdag. Jeg syntes Gabi hadde veer i 3-tia, men så skjedde det ikke noe mer. Jeg ble veldig usikker og valgte å ta turen til veterinæren før de stengte på kvelden. Der ble det konstantert at oppblokkinga ikke hadde kommet langt nok enda. Det ble tatt et røntgenbilde også, og der ble det telt 6 valper.

Så dro vi hjem igjen. Lenger utpå kvelden begynte ting å skje og den første tispa ble født ca 22.15. Etter det kom de på løpende band. Som nummer 3 ble det født en svært liten hannhund. Han var forsåvidt velskapt, men jeg syntes han hadde noen litt rare hodebevegelser. Som om han hadde et slags anfall. Men han var aktiv ellers, så det var bare å krysse fingrene. Klokka 00.45 ble den 5. valpen født, men så var det slutt. Men det skulle jo komme 6 valper og jeg manglet også 2 morkaker. Gabi hadde veer med jevne mellomrom ut over natta, men ingen ting skjedde. Det ble ei lang natt fram til veterinærkontoret åpna igjen kl 08.00. Som jeg regna med, endte det med keisersnitt. Keisersnitt etter så lang tid med veer gir lite håp om levende valp. Men så får jeg beskjed om at det ikke er en valp igjen, men to - og den ene lever! Jeg får en fin liten livskraftig hannhund inn til meg og kan massere og tørke han slik at han kommer seg etter narkosen (de får i seg litt av det tispa får) før jeg kan legge han sammen med de andre 5 valpene. Den døde valpen hadde ligget på tvers foran fødselskanalen og veterinæren mente at han hadde vært død en stund. Døde valper er ikke så lette å få ut ved naturlig fødsel.

Veterinæren sjekka den lille hannen som var født tidligere også. Han fant ikke noe feil ved han, så vi ble enige om å gi han en sjangse.

Vel hjemme igjen roa Gabi seg fort med valpene og stelte og puslet med dem så det var en fryd. Men hun var kanskje ikke like opptatt av minstemann - Knotten som han ble hetende. Han ville heller ikke ta puppen, så jeg ga han valpemelkerstatning med jevne mellomrom. Da jeg veide han på morgensiden den første dagen, stoppet vekta på 86 gram. Jeg har hatt livskraftig valp på 90 gram før, men denne syntes jeg også hadde litt avvikende atferd. Han døde i handa mi på morgenen dag 2.

At man mister en valp eller 2 under eller rett etter fødsel er ikke så uvanlig. Det er vel et utslag av "survival of the fitest". For rasens utvikling og sunnhet tror jeg heller ikke man skal holde liv i alt for enhver pris. Men jeg synes nok jeg har hatt min andel av kompliserte fødsler/keisersnitt nå.
 

Aud som overtok Soffi i sin tid, hadde tilbudt seg å passe de andre hundene mine. Slik som denne fødselen ble, var det veldig fint å slippe å ta meg av de i tillegg. De kommer hjem i dag og vil nok lure svært på hva som skjuler seg bak den stengte døra innerst i gangen. Det skal de få forbli uvitende om (neppe mulig å hindre at de lukter hva det handler om, da) et par uker til. Når valpene flyttes inn på stua, vil også mine andre hunder få kontakt med dem. Jeg tror nok Zia vil bli en fin leketante.
 
Jeg har igjen en god del ferie og avspasering som skal brukes til valpene, men jeg har også jobbet litt hjemmefra disse dagene. Med mobilt utstyr er det utrolig hva man kan få gjort. De som har ringt Nedre Eiker kommune på onsdag og fredag mellom 10.30 og 12.00, har neppe vært klar over at de ble betjent fra et valperom i Vestfossen. Det mobile sentralbordet er ikke bare for at jeg skal kunne avløse litt ved lunsjtider når jeg har valpepermisjon. Vi har savnet en mobil løsning i forbindelse med beredskapssituasjoner, f eks da vi hadde besøk av flommen Frida i fjor. Nå er løsningen både etablert og utprøvet. Men arbeidstilsynet hadde neppe godkjent arbeidsstillingen.......
 
Hjemmekontor ala Kennel Dunkel.
 
Noen går.
 
Midt i gleden over å ha 5 friske og vitale små individer i valpekassa, kommer beskjeden om at Joy ikke lenger er her blandt oss. Lise har rapportert gjentatte mageproblemer i løpet av sommeren. Hun har vært bedre i perioder for så å bli dårligere igjen. Mot slutten av uka nå ble det riktig ille og hun hadde tydelig store smerter. Blodprøver viste også at leveren var syk/ skadet.  I samråd med veterinær ble det derfor bestemt at hun skulle slippe videre lidelser.
 
Jeg veit ikke hva som er årsaken til problemene, men en av mulighetene er kreft i bukhulen. Hun fikk fjernet en syste på eggstokken for knapt 2 år siden. Det ble aldri sjekket om denne systen var godartet eller ondartet. Men det trenger jo heller ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Joy flyttet fra meg til sin nye familie i februar. Jeg har valgt - både for hennes og min egen del - å ikke ha noen direkte kontakt med henne etter at hun flyttet. Hun slo seg raskt til ro i sin nye familie, og jeg fikk gode rapporter og bilder som viste meg et min dronning Joy hadde et godt liv. Og det er svært trist, spesielt for barna i familien, at tiden med Joy ble så kort. 8,5 år er ingen alder for en dvergschnauzer.

Joy har satt sine poteavtrykk i form av gode minner og opplevelser både hos meg og hos sin nye familie. En liten hund med en stor personlighet. Hun var en stabil og flink agilityhund med sølvmedalje i Norgesmesterskap for lag (DBHK Micro Partners) som kronen på verket. Hun er også mor, mormor og nå også oldemor til mange flotte og gode hunder.

Takk for alle gleder du ga oss Joy!
 
Dronning Joy
 
 
 
Og stjerner lyser hvite.......