Sølv! Sølv! Sølv!

Joy var med på DBHK's lag Micro Partners som tok sølv i norgesmesterskapet for lag i helga. Trenger jeg å si at vi er ganske så lite stolte?

 Micro Partners under premieutdelingen.

Lagleder Grete har laget en fin liten rapport fra Norgesmesterskapet. Her kommer den:

Stemningsrapport fra en lykkelig lagleder 2011 - Etter en triller av en finale, vant vi sølv... ! 

De som representerte DBHK var (i startende rekkefølge): Bente og Wikki, Grete og Caisa, Monique og Jackie, og Tone og Joy.  

Det hele begynte på lørdag 26.11 med innledende runder. Dommeren hadde satt en hoppbane med krav om stor fart - faktisk så høyt krav at bare to av de startende ekvipasjene kom gjennom uten tidsfeil. Vi kom på andre plass av fire kvalifiserte lag med noen tidsfeil og en bane feil. Et godt utgangpunkt for dag to. I tillegg til "vanlige NM nerver", var vi litt ekstra nervøse fordi hverken Tone eller Joy var helt i form, men vi var klare til å gutse! 

I finalen startet vi som lag to, siden vi lå på andre plass. Stemning var god før start, og vi håpet på medalje. Men for å medalje måtte vi få tre gjennom uten disk, og det er ikke bare bare... Bente og Wikki startet, mens Grete og Caisa gjorde seg klare - samtidig som vi så på Bente og WIkki i øyenkroken. Wikki fikk en fin og rask start. Hopp - rør - rør - hopp - og så en fin slalåm inngang. MEN, så løfter Wikki det ene bene. Antagelig har hun har sklidd inn i en av slalåmpinnene og fått litt vondt, men Bente tror ikke det er så galt og har ikke tenkt til å gi seg. Wikki er tross alt en terrier, og dette er NM... MEN II, så blåser dommeren og de må forlate banen. Hjerte til Grete slår litt ekstra, for det betyr at alle vi andre må klare banen uten å diske - og det er ikke lett når det virkelig gjelder. Heldigvis klarer vi alle å fokusere på å gjøre det vi kan. Vi hadde snakket mye om å gutse før start, og nå gjelder det virkelig. Først går Grete og Caisa et knall løp, raskt og uten feil. Så gjør Monique og Jackie det samme! Dette kan holde til medalje. Alt presset ligger på Tone og Joy. Joy får en fin start, så litt "humpete" slalåm, men ingen feil. Ingen feil på mønet heller, men så en vegring på et hopp hinder. Etter pølsa blir det litt ujevnt ved to hopphinder, og vi er så opptatt av ekvipasjen at vi ikke ser om dommeren dømmer vegring eller ikke. Det gjør ikke Tone heller, men hun går videre som om det var vegring nr to og hun ikke kan få flere uten at det blir disk. Tone klarer å konsentrere seg maksimalt. Et par fine hinderpasseringer følger, så balansen med flott felt! Nå er det bare rør og to hopp hinder igjen. Vi tre andre står ved mål og holder pusten... Tone velger en annen løsningen enn oss andre i innspurten, og løper på utsiden av det buede røret. Jeg tenker - vil hun rekke å løpe rundt eller vil Joy komme ut før Tone og ta det siste hopphinderet fra feil side... eller krysse linjen slik at det blir vegring? Men Tone rekker det mesterlig, og får ført Joy rundt nest siste hopphinderet. Så rett over siste hopp hinder, og ja: Vi er tre igjennom! Hele salen jubler. Tone og Joy klarte det også! Vi er tre gjennom, og det betyr medalje.  

Så går det et par lange minutter. Blir det bronsje eller edlere metall...?. Laget før oss, som lå på tredje plass, hadde også fått tre ekvipasjer gjennom, men med en del banefeil. Men ingen av oss visste hvordan det var med evt. tidsfeil. Og så kunngjøres det: Micropartners leder!!! 

Teoretisk sett, kan vi fortsatt vinne, men Stovner har fire topp ekvipasjer på siste lag, og sannsynligheten er liten. Og de klarte det også med god margin. Likevel, er vi alle enige om at vi VANT NM SØLV 2011! 

Gratulerer alle sammen - både til oss fire som gikk finalen, og til dere andre som har vært med på å kvalifisere laget til NM. Og til alle våre treningskammerater, og støttespillere!

Fornøyde lagdeltakere!

Grete nevner litt om min og Joys form. Den var igrunn ganske bra helt fram til innledende runde på lørdag. Relativt tidlig i løpet gled Joy på det glatte teppet og tryna, bokstavelig talt. Jeg så video av løpet etterpå og hun var helt nede i gulvet med forparten/hodet. Etter det gikk farta betydelig ned og jeg måtte "jobbe" henne gjennom banen. Heldigvis kom våre 3 lagkamerater igjennom rimelig greit, så finaleplassen ble sikra. Min form fikk en knekk da jeg kom i mål. Jeg hadde såvidt fått satt bånd på Joy da en kraftig hodepine slo meg helt ut. Det kjentes ut som om hodet skulle sprenges. Jeg er ikke vant med slikt - har jo knapt et snev hodepine i andre sammenhenger, så jeg ble satt litt ut. Og jeg kjente meg temmelig groggy utover lørdagen og også på søndag.

Om det var presset/stresset på stevnet som slo seg ut slik eller om det var andre årsaker, veit jeg ikke. Men lørdagens opplevelser satt nok litt i hodet på både Joy og meg. Ihvertfall Joys ene vegring tror jeg kan tilskrives opplevelsen med det glatte teppet. Jeg forebygget et nytt hodepineanfall ved å ta en Paracet en stund før løpet. Jeg kjente litt trykk i hodet på søndagen også, men ikke noe som kunne sammenlignes med lørdagens opplevelse. Og i gleden over at vi faktisk hadde klart å komme oss igjennom, ble det fort glemt.

Siden jeg nå bare har Joy som aktiv agilityhund (og Gabi i forsiktig opptrening), kan det hende at dette blir siste gangen Joy deltar på dette nivået ihvertfall. Selv om hun har gått bedre løp før, er jeg veldig glad for at vi klarte presset og var med på å berge sølvet. Gode minner å se tilbake på!

Her er vi på vei over nest siste hinder - der våre lagkamerater rett før hadde holdt pusten fordi jeg valgte å løpe rundt røret i bakgrunnen. Jeg kjenner min Joy og veit at hun ikke liker sidebytter rett etter tunnellen med mindre jeg har veldig god klaring til henne. Siden jeg ikke trodde vi hadde flere vegringer å gå på, fant jeg ut at det var tryggest å bare løpe rundt.



Hjelp - hva har jeg gjort?

I bloggen i august sa jeg noe om at 5 hunder var i meste laget for meg, men at planen var å beholde alle hjemme fram til neste års valpekull var avviklet. I løpet av noen få dager nå er imidlerttid dette helt kullkastet. Både Mia og Victor har flyttet ut! Bare på prøve enda, riktig nok, men går alt bra blir de nok værende der.

Gjennom en felles bekjent som visste at jeg før eller siden ville forsøke å finne nye hjem til en eller flere voksne dvergschnauzere fikk jeg kontakt med Randi. Randi kom for å hilse på hundene mine på torsdag og hverken hun eller jeg hadde vel egentlig tenkt at hun skulle ta med seg en hund hjem allerede da. Men hun og Mia fikk fin kontakt og det endte med at Mia ble med henne på et lite prøveopphold. Alle rapporter så langt tilsier at det oppholdet blir langvarig.

Da Randi kom på torsdag hadde hun sin søster Anne med seg. Og jammen sa det klikk der også. Victor og Anne så hverandre dypt inn i øynene og jeg tror man kan snakke om kjærlighet ved første blikk der. Så i dag kom Anne tilbake og hentet Victor med seg hjem.

Selv om jeg ikke hadde tenkt at det skulle skje så raskt, er ikke dette en innfallshandling fra min side. Jeg har sett at Mia ikke helt fant rollen sin i flokken og tror hun vil ha godt av å være alene-hund. Hun bor ikke så langt unna heller, så jeg vil se litt til henne framover. Og hun skal selvfølgelig tilbake hit når det blir aktuelt med valpekull - forhåpentligvis til våren/sommeren.

For Victors del er nok "begrunnelsen" for omplassering mye mer sammensatt og ikke helt problemfri reint følelsesmessig for meg. Victor er pr nå den mest talentfulle agilityhunden jeg har hatt. Han er rask og går godt fram på hindrene, kombinert med at han er styrbar. Når han er trygg! Og det er han stort sett desverre bare på de faste treningene med kjente hunder rundt seg - og ikke alltid da heller. Han ble jo 4 år nå i høst og jeg har jobbet tålmodig med å få han trygg og sikker slik at han kunne ta ut hele sitt potensiale, men etter mange opp- og nedturer har jeg resignert. Jeg hadde derfor allerede bestemt meg for at han ikke skulle startes i konkuranser igjen, men at vi skulle fortsette treningen på hobby-nivå til jeg fant en bedre løsning for han. Men ikke hadde jeg tenkt at det skulle gå så fort!

Victor flytter litt lengre bort enn Mia, men jeg kommer sikkert til å se han fra tid til annen fortsatt. Selv om Randi og Anne er godt kjent med schnauzere fra tidligere, trenger de nok litt hjelp og bistand med pelsstellet. Jeg vil også beholde avlsrett på Victor, selv om jeg ikke tror at han vil være aktuell for så mange kull. Jeg har selv tenkt å benytte han på Chari til våren, men om det blir noe mer enn det får tiden vise. Og for de som lurer: Jeg tror hans "traumer" skyldes manglende miljøtrening og en del uheldige hendelser og at det i liten grad er arvelige egenskaper. Han er nemlig ganske spesifikk når det gjedler hva han er redd for. Ovenfor mennesker, for eksempel, er han åpen, trygg og tillitsfull....og 100% til å stole på! Hadde han hatt en mental brist reint genetisk, hadde nok det slått ut mer "all round".

Jeg må nok innrømme at jeg kjenner meg litt "blåst" i kveld og lurer på om jeg har gjort det rette. For hundene! Jeg har omplassert hunder før, og det har gått vedlig bra. Jeg er overbevist om at de har fått det minst like godt i sine nye hjem som det de har hatt det hos meg. Det er et stadig tilbakevendene dilemma å være oppdretter i liten skala - det blir fort litt for mange hunder. Reint prinsippielt mener jeg absolutt at hunder ikke skal være "bruk og kast" gjenstander, men jeg kan jo se at det kan virke litt slik når jeg stadig sender hunder fra meg samtidig som jeg beholder valper fra kull jeg har.

Jeg er nok i en liten sorgprosess, tror jeg. Både over å sende bort 2 hunder jeg er glad i og kanskje spesielt i forhold til de tapte "victory dreams" med Victor (hans kennelnavn er Victory Dreams z Sardanu).

For å bøte litt på uroen i dag, tok jeg med meg jentene på en real skautur. Til Sirikirke (som ikke er noen kirke, men den høyeste toppen på Mjøndalsskauen)! Ganske bløtt i marka, men ellers et deilig vær. Vi dro oppover på ettermiddagen - vår faste turtid, så vi fikk nesten med oss solnedgangen på Sirikirke. Jeg våget ikke å vente helt til sola var nede, for jeg trengte litt dagslys for "nedstigningen" i bratt, sleipt terreng. 

 På toppen!

 Joy, Gabi og Chari posterer på den store steinen.

 Gabi på leit etter spennende skatter - med utsikt mot Eikeren.

Solnedgang på Sirikirke.

Joy har forresten kommet seg veldig bra etter operasjonen. Til uka starter vi på igjen med agilitytrening og vi skal forsøke å trene litt intensivt nå fram mot NM på Dogs4 All. Joy skal nemlig også i år starte på lag for DBHK i NM.

Før vi kommer så langt skal Mia og Gabi en ny tur i utstillingsringen - på Kongsberg. Da er også Gabis bror Kompis påmeldt. Det blir morsomt å stille de to ungdommene samtidig, selv om det bare er på "ufarlig" valpeshow.

Joy snart i full fart igjen - håper jeg!

Joy har de siste 2 - 3 åra slitt en del i forbindelse med løpetid. Den har vart usedvanlig lenge, 4 - 5 uker, og hun har virket ute av slag i forbindelse med løpetiden. Ved siste løpetid (i mai/juni) syntes jeg formen virka så dårlig at jeg tok henne med til veterinæren. Det ble tatt både ultralyd og blodprøve uten at de fant noe galt.

Jeg har i ettertid gått og tenkt at det kanskje ville være best for Joy om hun ble sterilisert.  I såfall burde inngrepet foretas midt mellom to løpetider - når hun er på det mest stabile hormonelt. Veterinæren mente også at dette kunne være en god løsning. Men jeg hadde vondt for å bestemme meg, må jeg si. Jeg vil så gjerne beholde Joy som den energiske, vitale og livsglade hunden hun har vært. Og jeg vil gjerne også beholde henne som sjef i flokken her. Det er en viss fare for at hennes vitalitet og prosisjon kan bli påvirka når hormonproduksjonen blir endret.

Etter å ha vurdert fram og tilbake til det nesten var for seint i denne runden, ble inngrepet foretatt på torsdag. Jeg holdt på å ombestemme meg helt fram til jeg sto med Joy på veterinærkontoret. Det var ikke de vanlige veterinærene jeg kjenner som foretok inngrepet, men jeg ble forsiktet om at det var en dyktig dame og hun fikk ihvertfall meg til å føle meg trygg.

Vi hadde time kl 15.00 og kl 18.00 kunne jeg reise ned igjen og hente en heller groggy Joy. Vetrinæren kunne fortelle at de hadde funnet en stor syste på den ene eggstokken hennes og en delvis sammenvoksing på den andre - muligens som følge av keisersnittet hun hadde for noen år siden. Det var en stor lettelse å høre at det var et såvidt tungt medisinsk grunnlag for å foreta inngrepet. Jeg hadde altså valgt den rette løsningen for Joys velferd.

Dagene etter inngrepet har gått ganske greit. Joy hadde på seg en body når jeg hentet henne på veterinærkontoret. Den dekker arret og gjør at hun ikke får klødd eller slikket på det. Hun slipper skjerm og andre dumme inretninger. På fredag fikk hun være med på jobb slik at jeg kunne ha henne litt under observasjon og nå i helga har vi holdt oss helt i ro her hjemme.

 Joy med beskyttende body på.

 Joy liker å sitte i sola når den skinner inn av vinduet.

Jeg fikk resept på smertestillende til henne av veterinæren - Metacam. Det så ut til å funke greit et par dager, men natt til i dag har hun kastet opp flere ganger. På pakningsvedlegget kan jeg lese at nettopp dette er en av bivirkningene på denne medisinen. I dag har hun derfor ikke fått noe smertestillende. Foreløpig ser det greit ut, men jeg følger med på utviklingen. Vi får ta en kontroll hos veterinæren i morgen dersom det virker som om hun har vondt og/eller hun fortsatt ikke beholder maten.

Ut over problemene med oppkast, ser alt ut til å gå rette veien. Såret gror fint og Joy tar det hele med ro og verdighet.

Såret gror fint! Det er litt rødflammete i huden, men helt tørt og det er ikke hovent.

Det er mange eksempler på at steriliserte tisper får en ny vår - at de nesten blir som valper igjen etter sterilisering. Spesielt dersom de har slitt med livmorbetennelser og annen ugreie i forbindelse med løpetid. Så nå krysser jeg fingrene for at dette også skjer med Joy. Jeg vil så gjerne ha godjenta mi i full fres!


En liten oppdatering mandag ettermiddag:

Joy har vært til kontroll i dag og alt som har med operasjonen å gjøre ser veldig bra ut. Oppkastproblemene er høyst sannsynlig bivirkninger av medisinen. Nå ser det ut som om hun klarer seg godt uten smertestillende, så da håper jeg hun snart også kan spise vanlig mat. Det siste døgnet har hun fått litt "energisuppe" - et spesialfor fra RC for hunder under rekonvalens. Det ser ut som om hun beholder den maten og i ettermiddag har jeg blandet inn littegrann oppbløtt tørrfor. Vi tar det pent og pyntelig med små porsjoner en tid nå.

Gabi og Mia på utstilling

Helga har blitt brukt til hundeutstilling - Gabi har debutert i valperingen og Mia i Åpen klasse.

På lørdag var det Norsk Dobermannklubb som var arrangør og dommer var Bojan Matakovic.

Gabi var først ut og selv om hun ikke hadde veldig lyst til å bevege seg på det litt glatte gulvet, fikk vi en fin kritikk. Det var bare 2 valper og Gabi endte som BIR valp.

 Gabis debut i valperingen.

Etter vel overstått runde i valperingen var det Mias tur. Hun var litt mer med på notene i forhold til forrige runde på utstilling, og jammen endte hun ikke som beste tispe med Cert og det hele. Vi ble til slutt BIM, noe som var helt OK og bedre enn jeg hadde forventet.

Siden vi hadde seint frammøte denne dagen, ble vi igjen for å få med oss gruppefinalen for valper også. Etter nesten ikke å ville bevege seg i det hele tatt, gikk det bedre med selve visningen i gruppa. Vi ble imidlertid takket av uten å oppnå noen plassering. Fin trening for Gabi likevel!

På søndag var det Norsk Pincher klubb som var attangør og dommer denne dagen var Petter Fodstad.

Denne dagen var Gabi eneste valp, så vi var jo så og si sikret BIR Valp. Gabi var litt mer villig til å bevege seg  og jeg tror dommeren likte Gabi godt. Siden det også var dommerelev der, ble Gabi sjekket og undersøkt etter alle kunstens regler - noe hun taklet fint. En bra trening, dette her!



 Gabi foran dommerbordet - i god positur!

Om dommeren likte Gabi, så likte han ikke tante Mia. Hun fikk en gul sløyfe denne dagen og det er jo ikke så bra. Litt rart, for kritikken var slett ikke så dårlig. Men så viste hun med hele seg at hun absolutt kunne tenke seg bedre ting å gjøre enn å tråkke rundt i en utstillingsring  og en hund som ikke trives i ringen viser seg jo ikke godt fram, heller.

Mia på utstilling - en smule uvillig.

Vi camperte begge dagene sammen med Vidar Mollerud fra Kennel Vikamo. Han stilte den andre valpen på lørdag og Chiwas begge dagene. Chiwas endte vel med "flat rød" begge dager, tror jeg. Jeg synes den hunden har utviklet seg bra og han er fra interessante linjer. Han står på lista over aktuelle hanner som kan brukes på jentene her, så vi ønsker han lykke til videre.

Vi var ferdig i ringen før kl 10.00 på søndagen og det frista ikke mye å være igjen til gruppefinalen denne dagen. Med 3 hunder hjemme er det ikke helt greit at dagen blir for lang og jeg frykta litt trafikkproblemer inn mot Oslo lenger utpå ettermiddagen. Vi reiste derfor hjem ganske raskt og kunne heller legge inn en god tur på skauen med alle hundene i lett duskregn. Deilig forfriskende etter oppholdet i en overfylt idrettshall.

Høsten er agilitytid!

Siden jeg stort sett de siste åra har hatt valpekull på våren, har det etter hvert blitt høsten som er min mest aktive agilitytid - ihvertfall når det gjelder konkurranser. Så også denne høsten....og da må man vel bare regne med at noen av stevnene blir heller fuktige.

Siden forrige oppdatering har jeg vært på 3 offisielle stevner og et uoffisielt. Og resultatene og innsatsen har vært en smule opp og ned.

Joy har gått en del fine løp, stabil som hun er. Men det går ikke så veldig fort, så vi pådrar oss som regel noen tidsfeil. Det beste resultatet individuelt var vel 3. plassen i agility i Askim forrige helg. Dessuten har hun gjort hederlig innsats på laget, og hun har nå de nappa hun trenger for å stille på lag for DBHK i Norgesmesterskapet. Men klubben har flere gode ekvipasjer i år, så det er pr nå usikkert om Joy faktisk skal starte der (og så må jo laget bli tatt ut til NM, men det tror jeg skal gå bra).

 På seierspallen i Indre Østfold!

Victor har vist bedre takter innimellom og vi fikk vel faktisk en 4. plass i Oslo i starten av september. Men deretter har det bare gått nedover igjen og jeg har vel begynt å miste trua på at jeg skal kunne få han til å fungere ordentlig på konkurranser. Vi får se, men jeg må vel snart bestemme meg.......

I dag har vi vært på LYBRAG cup - en uoffisiell tevling mellom Hønefoss, Hokksund og Drammens brukshundklubb. Der er det konkuranser i både lydighet, bruks og agility, men jeg har da altså starta i agility. Victor likte seg ikke på Gamle Horne skole i dag og måtte lokkes/dyttes gjennom banene. Joy likte seg til gjengjeld vedlig godt og vant både åpen klasse hopp og agility - små hunder. Og jammen hadde vi ikke noen bra resultater fra den 1. av de 3 rundene også, så hun vant i tillegg klassen sin sammenlagt. Og Drammens brukshundklubb vant pokalen for 2. året på rad.

 DBHK med sammenlagtvinnere i alle de 3 størrelsesklassene - Matilde m/Changs, Mette m/Lakota og så Joy og meg.

Gabi var selvfølgelig med på stevnet i dag og hun liker seg bedre og bedre på slike plasser. Hun hilser litt forsiktig når hun får nærkontakt med andre hunder, men kjefter gjerne litt på dem på avstand dersom hun ser noe hun mener bør påtales. Og som mine andre hunder: Det å få hilse på mennekene der er bare stas. Av og til kan man også finne seg et fang å sitte på  eller tigge til seg en liten godbit.



 Gabi hilser på Changs.

 ...og har slått seg til ro på fanget til Unni.

Nå blir det en liten pause fra agilityringen. Neste helg er det duka for sesongens første innedørsstevne - Norway Open - men jeg har valgt utstilling i stedenfor agility den helga. NO finner sted på Kongsvinger, og våre klubbkamerater skal overnatte der. Med 5 hunder blir det litt trasig å overnatte på hotell og jeg fant ut at litt utstilling kunne være et greit alternativ. Det er ikke så lange dager, og det gjør det enklere å kjøre fram og tilbake - selv om det er et stykke vei til Letohallen på Eidsvoll også.

Mia skal debutere i Åpen klasse og Gabi debuterer i valperingen. Det blir spennende!

Her hjemme går dagene med små og store aktiviteter og "prosjekter". Ny inngangsdør er på plass, men mangler foreløpig lister. Tror det blir bra når listene kommer på plass og ikke minst holder den nye døra bedre på varmen til vinteren.

Flere soppturer har det også blitt og som følge av meget rikelige forekomster av sopp, er en del nye oppskrifter prøvd ut. Her er det pai m/ skogsopp og kylling. Deilig!







Og tiden går .....

Huff a meg ... ingen oppdatering av bloggen siden tidlig i juli. Joda, det har vært sommer, men det har da jammen vært regnværsdager nok til å kunne lage noen små innlegg i bloggen. Og selv om denne sommeren ikke har inneholdt de stor utfluktene, så er det da litt å rapportere om.

Først litt utstilling og jeg starter med det siste først: Exxi er stilt på Bjerke (NKK's Internasjonale) i dag, men det har jeg mest lyst til å glemme! Gul sløyfe! Det var vist ingen ting som var riktig ved henne. Nå er vel gul sløyfe i det nye premiesystemet litt som blå sløyfe var før, men uansett: Jeg synes Exxi fortjener bedre enn det! Nå skal det sies at hun har blitt litt vel grå etter valpekullet og hun likte seg ikke i ringen i dag, så det var vanskelig å få henne til å stege ordentlig ut. Nå var vi heller ikke de eneste som ble strengt bedømt - denne dommeren hadde nok bestemt seg for å bruke hele premieskalaen for alt den er verd.

 Exxi på bordet.

Mia har også vært et par runder i ringen i løpet av sommeren og det har vært hyggeligere resultater, men så har det også vært på mindre, nasjonale utstillinger.

Hun slo til og fikk Cert og ble BIM på Vålerbanen i juli for dommer Mona Selback. I Moss fikk hun også Excellent m/CK, men endte som 2. beste tispe.

Jeg synes egentlig Exxi er en bedre bygget hund enn det Mia er - Mia blir liksom aldri helt voksen i kroppen. Men Mia har god, stri pels, så på det området er hun absolutt bedre.

Gabi har også vokst seg større og det begynner å komme litt ordentlig pels nå. Det blir spennende å kunne vise henne på et par valpeshow utover høsten.

Agility har vi også prøvd oss litt på. 2 dagers stevne i regi av Nes hundeklubb. Jeg stilte med Victor og Joy og resultatene ble omtrent slik de har blitt den siste tia. Victors løp ødelegges fortsatt av hans angst for det som skjer eller egentlig det som kan true han fra utsiden av ringen. Men jeg synes vel at det likevel gikk hakket bedre enn på Stav, så jeg har fortsatt ikke gitt helt opp.

Joy gikk flere gode løp uten banefeil, men farta er ikke på topp og vi havner et godt stykke ned på premielista.

Lagdeltakelse er vi imidlertid gode på! Micro Partners vant enkelt og greit lagklassen på lørdagen og Joy fikk sitt første napp til NM

Vinnerlaget på lørdag (minus Inger Esther og Feliks som ikke kom på innkalling når bildet skulle tas).

Før sommerferien trena jeg 2 dager i uka, mens jeg gjennom sommeren har holdt meg til 1 dag pr uke. Det fortsetter jeg med nå i høst, og det blir Victor og Joy som får hovedfokus. Chari og Mia har ikke det store potensialet, men lille Gabi viser stor interesse. Hun er imidlertid for ung til å starte regulær trening, så det får drøye til over nyttår ihvertfall - med unntak av litt rein hindertilvenning.

Om et par uker er det igjen klart for dobbeltstevne i agility, så da har vi nye muligheter. Jeg håper Victor fortsetter å vise litt framgang - så lenge det går framover skal jeg ikke gi han opp. Selv om jeg begynner å gå lei av problemene våre nå!

Sommeren ellers har vi stort sett holdt oss hjemme - med 5 hunder i huset er det ikke helt greit å bare reise av sted på ferie. Men en leilighet på Gran Canaria står og venter på meg i desember, så da blir det å fri til gode hjelpere for å få hundepass.

5 hunder i huset, ja. Det er egentlig 1 eller 2 for mye for meg. Men jeg klarer ikke å kvitte meg med noen, heller. Så lenge Victor viser framgang i agility, vil jeg gjerne ha han hjemme. På sitt beste er han kjempemorsom å trene med. Den av jentene som kanskje kunne hatt godt av å flytte ut er Mia. Hun er nok en ledertype, men lederjobben er ikke ledig i min flokk. Den innehas ubestridt av Joy. Mia utfordrer ikke Joy på noen måte, men jeg tror av og til situasjonen gjør henne litt frustrert. Akkurat nå er det rett før løpetid både for henne og Chari, så nå er hun litt ekstra heftig. Men jeg planlegger paring av henne på neste løpetid og synes vel at det ikke er så greit å gi henne fra meg da. Planen nå er å beholde alle 5 til etter valping neste år og så se om jeg kan finne en løsning for 1 eller 2 hunder da.

Dette er egentlig det store hodebryet til oss som forsøker å drive oppdrett i liten skala. For å bygge opp noen egne linjer, er vi helt avhengig av å beholde valper fra noen av kullene våre. Samtidig er det ikke bare greit å "kaste ut" pensjonistene, heller. Ikke lett, det der! Men kanskje er det oss mennesken det er værst for. Jeg har omplassert flere voksne hunder og jeg veit at de har det veldig godt der de har kommet - bedre enn det de ville ha det hos meg i lengden. Det er godt å vite!

 Hele gjengen på utkikksplassen på terrassen - fra venstre: Gabi, Mia, Joy, Chari og Victor.

Fuktig som sommeren har vært skal vi ihvertfall ikke klage på soppfangsten denne sesongen: Jeg har plukka og plukka! Noe har jeg spist, noe har jeg fryst, men det meste har jeg tatt med på jobben og gitt bort. Hyggelig å kunne bidra til gode matopplevelser for kollegaer.

Kurven full av kantareller!

Sommer - agility, Tinka og Gabi.

Da er jammen allerede 2 uker med sommerferie avvikla og hverdagen er her igjen. Med uttak av en del ferie tidligere i vår med valper i hus, ble det ikke rom for mer enn 2 uker i sommer. Like greit igrunn, for ferieplanene har ikke akkurat vært så omfattende. Med unntak av 3 dager på agilitystevne i Stav i Gudbrandsdalen og et stopp i Snertingdal på veien hjem, har ferien vært tilbrakt i heimen. Med 5 hunder i huset blir det litt krevende å reise på mye ferie og jeg velger heller å holde igjen noen dager slik at jeg kan ta en tur til varmere strøk utpå høsten/vinteren.

Agilitystevnet på Stav ga ikke veldig mye resultater reint premiemessig - ihvertfall ikke i individuelle klasser. Joy er fortsatt ikke i toppform etter løpetid og Victor har sine spesielle problemer. Egentlig var disse stevnene den siste "testen" med Victor før jeg avklarte om jeg skulle droppe videre trening med han. Den fristen er nå utsatt til utpå høsten en gang. Han viste nemlig ørlite av det jeg veit han har inne: Fart, arbeidsglede og energi. Og vi hadde stigning i løpet av de 3 dagene! Siste dagen gikk han et ganske bra AG-løp der han både gikk ut mot hindre ute ved ringbåndet (full stopp tidligere) og han hadde et flott oppløp. Jeg øyner altså et lite lys i tunnellen, men får ingen ny test nå før i august.

Joy startet også i lagklassen og til tross for litt dårlig fart og et riv fikk vi med oss både en 2. plass på dag 1 og en 1. plass på dag 3. Det får vi være fornøyd med!

DBHK Micro Parners etter seieren på søndag - Vibeke, Tone, Grete og Inger Esther.

Jeg hadde "gamlingene" Joy, Victor og Chari med meg til Stav. Gabi var på besøk hos sin mamma Exxi og de dro på hyttetur til Telemark. Det tror jeg Gabi hadde riktig godt av - hun har blitt litt mer selvstendig nå, synes jeg. Mia bodde hos sin kusine Tinka (Freesia von Dunkel) i Drammen. Jeg har en liten utvekslingsavtale med Tinka's eiere. De passer Mia for meg ved behov og jeg hjelper de litt med Tinka's pels. Derfor ble en litt rufsete Tinka med oss hjem da jeg hentet Mia og i løpet av den følgende dagen fikk vi riktig så god skikk på pelsen. Hun ble en ordentlig stilig dame etter litt "napp, klipp og føn". Skjønt føningen i form av den store blåsa var skrekkelig skummelt.

Tinka ble riktig stilig etter litt pelsstell (og på dette bildet ligner hun veldig på mormor Joy).

Også Gabi har vært gjenstand for en del pelsstell i det siste. Veslejenta gikk jo under tilnavnet "Ulldotten" tidligere, men det er vi i ferd med å rette på. Jeg har nappet henne gradvis ned i noen uker nå og jammen begynner det ikke å bli litt orden på det. Det sitter fortsatt en del ull igjen, men ny, stri pels er på vei innenfra. Jeg er også godt fornøyd med bygningen hennes, så dette skal bli spennende!

Gabi - i ferd med å få riktig schnauzerpels.

Gabi er litt forsiktig av seg når vi er i nye miljøer, men hjemme er hun i full fart. Hun leiker med de andre hundene og er temmelig "terrenggående". Selv i det høye grasset oppe i bakken bykser hun rundt - gjerne som "tilhenger" til Victor når jeg har kastet ut noe han leiter etter ( f eks fresbee'en). Og hun har arvet sin mormors sans for jordbær, så hun klatrer rundt i det bratteste av skråningen på jakt etter de små, røde. Hun er også en aldri så liten muldvarp, så mine forsøk på å holde orden på et blomsterbed er ikke helt vellykket. Da er det bedre at hun med liv og lyst har harvet opp et lite område med mose under et tre. Og tilnavnet har selvfølgelig nå blitt "Mosedotten".

Gabi forteller Mia en hemmelighet - kanskje er det om de beste jordbærstedene......

Gabi er nå med på morgenturen, men jeg synes hun er litt for ung til å være med på ettermiddagsturen også. Men hun roer seg fint hjemme og bare hun får selskap av kosehunden sin, er hun fornøyd. Jeg har lenge brukt en bamse eller tilsvarende når jeg lar valper være aleine og det ser ut til å fungere fint. Gabi stuper i hvertfall opp i hundesenga når jeg legger kosehunden på plass - hun veit godt at det betyr at hun skal være aleine litt. Den spesielle kosehunden får hun bare være sammen med når vi andre forlater huset.

Gabi med "være aleine"-kosehunden sin.

I går kveld så jeg på Facebook at G-kullets far, Gand Prix Grasant, hadde oppnådd tittelen Finsk Champion. Det liker jeg selvfølgelig meget godt og stor gratulasjoener går til eier Eija-maaria Jussila. Nå mangler det bare at Exxi får sitt norske championat, så er det ingen tvil om at G-valpene har en fin stamtavle. Exxi er i ferd med å gro ny pels etter valpinga, så det blir et par utstillinger til høsten. Siden hun bare mangler stor-certet er det kun NKK-utstillinger som er aktuelle, men vi vil gjøre et forsøk.

Grand Prix Grasant - Ransu

3 har blitt 1.

Da er de andre valpene forlengst ute av redet og Gabi er aleine igjen her hjemme. Min innsats i bloggen er også drastisk skrudd ned, noe som ikke bare har med at det ikke er så mye å melde om lenger. Lange, fine, lyse kvelder skal heller brukes til noe annet enn til å sitte foran PC'en.

Uansett: Meldingene fra de nybakte valpeeierene er altoverveiende positive og hyggelige. Litt småting som noe rennede øyne har forekommet, men ellers har flyttingen gått helt bra. Gabi ser også ut til å trives godt her hjemme selv om det ikke er så mange leikekamerater i samme alder lenger. Mia, som aldri har blitt helt voksen selv, er imidlertid en god erstatning.

Jeg har jobba litt for å få orden på Gabis rufsepels, og det begynner å komme seg nå. Jeg har valgt en gradvis nednapping, så det tar tid før all valpeulla er borte. Men håpet er at det skal komme ny, stri schnauzerpels når ulla er borte. Bygningsmessig er jeg godt fornøyd og hun er en snill og "lett" valp å ha i hus.

Hun har vært med på treninger i brukshundklubben flere ganger og vi har vært på sosialiseringstur ved kjøpesenteret. I går var hun med på et heller fuktig agilitystevne. Hun er litt forsiktig av seg, men ikke så lettskremt. Det skal nok gå seg til.



Gabi alene igjen.

Siden forrige blogginnlegg har Mia vært på utstilling. NKK's tradisjonelle utstilling i Drammen var stedet og dommer var Pia Lundberg. Mia fikk Excellent og vant unghundklassen, men siden hun ikke fikk CK, ble det ingen Beste Tispeklasse på oss. 

Mia er en Excellent hund!

Ellers har jeg endelig fått litt skikk på hagen og planta litt blomster og grønnsaker. Veldig seint ute i år og pga det droppa jeg tomatene denne gangen. Tror ikke jeg ville fått de modne. Til gjengjeld "byksler" jeg ca 2 kvadratmeter jord fra naboen og har planta sukkererter, grønnkål og litt salat utenfor hagejerdet. Der gjør jeg også noen veldig spede forsøk på å dyrke jordskokk. Har jo noen planer om en mer ordentlig sitteplass opp i bakken, men har lovet meg selv at jeg ikke skal legge i vei med prosjekter jeg ikke får gjordt ordentlig ferdig og jeg har planlagt videre oppussing inne i ferien - ihvertfall hvis været fortsetter å være like skiftende som det har vært til nå.

Besøk i hagen!



Apropos hage: Da Price Club annonserte diverse produkter som hagepynt ble jeg litt interessert. Det var trillebårer, trehjulsykler og en bro - alle ment til å dandere blomster på. Det var brua som tiltrakk seg min oppmerksomhet og det endte med at jeg kjøpte meg en bru. Brua var opprinnelig med stolper og "rekkverk" på siden, men det har blitt liggende igjen i esken her hos meg - det var selve brua jeg var interessert i. Så nå har jeg fått meg min egen minimini brukshundstige! Den tror jeg skal bli meget populær hos mitt neste valpekull. 

Gabi er allerede i største laget, men fikk æren av å innvie mini brukshundstigen til ære for fotografen.

I går var det duka for sesongdebut i agility for min del. Stevnet gikk av stabelen i Bugårdsparken i Sandefjord og var en heller våt affære. At Joy bidro til fuktigheten med å tisse i banen var i grunn ikke helt med i beregninga (det er disk!). De øvrige individuelle resultatene var heller ikke til å rope hurra for.

Joy har nettopp avslutta en laaang periode med løpetid og er ikke helt i slag. Faktisk syntes jeg hun var så ute av form at vi oppsøkte veterinæren på torsdag og fikk tatt ultralyd + sjekket en blodprøve. Alt så helt normalt ut, så det er nok bare hormoner i ulage.

Victor var jeg spent på - han har vært litt tilbake til sitt gamle jeg (før angrepet) på treninger og jeg hadde håp om at vi nå var over det verste. Men til tross for at det var god plass rundt banen og at ingen hindre sto helt ut mot ringkanten måtte han lokkes og lirkes gjennom store deler av banen. Vi skal på et 3-dagers stevne neste helg og dersom det fortsetter slik der, tror jeg at jeg setter kroken på døra for videre agilitysatsing med han. Det er meget trist - han har så utrolig mye på lager dersom han hadde tålt presset litt bedre.

Dagens positive resultat var laget vårt. Joy gikk sitt beste løp for dagen - uten banefeil og med relativt god fart. 2 av lagets andre ekvipasjer gjode også en flott innsats og laget havnet på 2. plass. Det er vi fornøyd med og Joy fikk med det et kvalifiseringsnapp til deltakelse på lag i NM. Forøvrig har laget gjort det meget bra tidligere i år, så det er flere om plassene denne gangen.

DBHK's lag tok 2. plassen i Sandefjord på søndag.

4 har blitt 3....

På lørdag reise enda en av valpene ut i verden. Han reiste imidlertid ikke så langt - han har bosatt seg på Tranby. Øyvind og Lene falt for den lille, pene gutten og lot seg overtale til å inngå en sameieravtale med meg. Det betyr at jeg jo kommer til å se mye til han framover også. Øyvind har hjulpet meg med utstillingspynting de siste åra, så noen "hjemmebesøk"blir det sikkert framover også. Øyvind skal ta seg av den lille herrens utstillingskarriere etter hvert og siden jeg beholder Gabi her hjemme skal det ikke forundre meg om vi ikke kommer til å treffes rundt utstillingsringen både titt og ofte når de to håpefulle blir litt eldre.

Jeg er veldig glad for at Øyvind og Lene sa seg interessert i en slik avtale, for jeg hadde litt vanskelig for å gi slipp på den gutten. Samtidig veit jeg at jeg vil ha mer enn nok med en valp her hjemme etter hvert. Så takk skal dere ha! Nå venter jeg bare spent på hva navnet blir.....

Her er flere gleder å meddele: Begge de 2 hannene som er igjen her hjemme har nå funnet seg gode, nye hjem og når bare deres nye eiere får avlagt en eksamen eller to, flytter de til sine framtidige hjem. Den første reiser om en ukes tid og den andre blir her enda en uke til. Da har jeg nok å henge fingrene i og Gabi har leikekamerater. Hann nr 1 skal hete Giro til hverdags og kommer nok til å bli registrert som Giraldo von Dunkel. Han skal flytte til Drammen. Hann nr 3 har nå fått navnet Ludvik, men det er ikke helt avklart hva han skal registreres som enda. Han flytter til hovedstaden.

Her hjemme fortsetter jeg å gi valpene utfordringer og opplevelser. Været har ikke vært helt med oss de siste dagene, med en del regn og sur vind. Men i går kveld var alle 3 med på agilitytrening og fikk treffe nye hunder av forskjellige raser. Vi har også på planen å ta en tur til litt mer bystrøk (Hokksund?) og siden vi uansett skal en tur til veterinæren for vaksinering, kan det hende at vi også skal miljøtrene litt foran Krokstadsenteret der veterinæren holder til.

Jeg har fått nyss om at det er valpeslipp på Drammen hundepark hver fredag. Det er mulig jeg tar en tur dit, men vil se an forholdene litt før jeg slipper valpene. Det kan være valper av alle raser og opp til 6 mnd der, så det kan bli i heftigste laget for disse som er små både av alder og størrelse. Hvis det ikke er alt for mange voldsomme hunder der, kan det imidlertid være en fin læring for valpene.

En viktig del av sosialiseringa med valpene er å gjøre de fortrolige med barn. Jeg prøver å få til mye kontakt med barn og jeg synes det er ekstra fint at de aktiviserer hverandre litt. Dagens bildeserie blir derfor av samhandlingen mellom valpene og mine 2 tantebarn Sara og Sofia. De har vært gode "medarbeidere" i sosialiseringen av alle mine valpekull de siste åra.

Liv i leiren!

Fortsatt er det 4 valper her hjemme og det setter sitt preg på dagene, kan man trygt si. All ledig tid går med til hundene eller aktiviteter som kan kombineres med hundelivet.

De voksne hundene skal også ha sitt, så jeg har fulgt opp agilitytreninga 2 kvelder pr uke nå den siste tia. Til gjengjeld har jeg hatt 2 valper med meg på hver trening. Dersom været ikke slår seg helt vrangt i morgen har alle valpene vært med på 2 kveldstreninger hver. Da sitter de i bilen mens jeg trener de voksne hundene, men mellom treningsøktene har jeg god tid til å ta ut en og en valp slik at den får litt aleinetid.

De fleste hundene på treninga er stødige ovenfor valper, så de har fått hilse på flere hunder av varierende størrelse og rase. Disse lufteturene blir også automatisk litt båndtrening, da jeg jo ikke kan la valpene gå løse på treningsfeltet. De er ikke alltid enige med meg når det gjelder hvilken vei vi skal gå, men det går bedre og bedre dag for dag med bånd på.

De 2 som blir igjen hjemme får også en form for trening - det å være aleine med bare en søster eller bror til selskap. Gleden er stor når flokken gjenforenes etter treninga.

Jeg har gjort en avtale med Øyvind og Lene på Tranby om at de overtar hann nr 4. Jeg synes han ser så lovende ut og har hatt et klart ønske om at han skal bli å finne i utstillingsringen seinere. Noa var klar til å ta valpen med hjem da de var på besøk på søndag, men Øyvind skulle ut på reise så det er praktisk at han blir her en uke eller to til.

Jeg venter også på avklaring for en valp til, så går alt i ordnen blir det bare 2 igjen her. Jeg tar gjerne i mot henvendelser på den siste valpen også (Gabi skal uansett bli værende her), men 2 valper i huset kan jeg klare med ut over sommeren. Problemet er ikke å ha valpene i huset, men å gi de den sosialisering og miljøtreningen som er viktig for at de skal utvikle seg til gode og trygge individer som voksne. Hver valp skal ha individuell oppfølging og "kvalitetstid", så oppfølging av 4 valper krever sitt.

Victor har forøvrig reist på en liten avlastningsferie til Konnerud igjen. Joy har løpetid og da jeg ringte på torsdag kveld for å spørre om de kunne passe han fra og med i slutten av denne uka fikk jeg beskjed om at Ja, men da vil vi ha han med en gang! Og jammen slang de seg ikke i bilen og kom sporenstreks for å hente han - de ville nemlig ha litt valpekos med på kjøpet! Takk til Stine og Aud for hjelpa, så langt!

På yndlingsplassen!

 På stubben er det fin utsikt!

 Der er det også fint å slappe av litt - "ulldotten" Gabi på plass.

 Leik!

 Jeg er bare liten og snill, jeg!

 Maten spises også ute når været tillater det.

 Fjellklatring!

 Oppe!

 Familiebilde - Joy, Chari Mia og 3 av valpene. Det var komplett umulig å få alle på plass samtidig.

Men her kom alle 4 med og Chari holder fortsatt stand.

5 har blitt 4....

På tirsdag forlot den første valpen flokken. Valp nr 2 (med merke på skuldra) har flytta til Anne Marie i Søgne. Han skal registreres på navnet Galo von Dunkel, men til hverdags vil han forhåpentligvis komme i full fart når det ropes Krutt. Fint navn! Men altså, Anne Marie hadde navnet klart før hun hilste på valpen, så det er ikke fordi han er lett antennelig han har fått det navnet. Rapporten fra Søgne tilsier at Krutt allerede har funnet seg godt til rette i sitt nye miljø. Han har hilst både på gårdens 6 kyllinger og på naboens Border Collie uten problemer.

Hjemme er det nå 3 gutter og så den lille jenta. Gutta har ikke fått noen navn enda, men den lille damen tror jeg blir hetende Gabriela von Dunkel - Gabi til hverdags.

I dag har vi hatt en strålende dag her og valpene har vært ute store deler av dagen. Jeg har bare hatt de inne for noen høneblunder innimellom. De leiker, farter rundt i hagen og er i det hele tatt både høyt og lavt. Jeg har benytta anledningen til litt hagearbeid, og får god "hjelp" fra valpene. De er svært nysgjerrige og skal sjekke alt fra blomsterpotter til vannslangen.

Drakamp

 Blomsterpotter kan det også leikes med.

 I kveld løp de etter hverandre rundt i hagen. Lille Gabi ledet ann med noe i munnen. Gutta løp etter og prøvde å ta "skatten" fra henne. Her har hun slått seg ned på stubben med skatten - en liten granbarkvist. Broren står nok å lurer på om han kan få lurt den fra henne.

 Pust i bakken (Hann nr 3, tror jeg).

Exxi reiste også hjem til forverten sin på tirsdag, så valpene har nå vært "morløse" noen dager. Det ser de ikke ut til å bry seg noe om og rapporten fra Asker tilsier at Exxi heller ikke ser ut til å savne valpene. De andre hundene her bryr seg mer med valpene nå som Exxi har reist. Ikke minst mormor Joy er rett som det er å finne midt i valpeflokken.

 Å lære seg litt underkastelse er nyttig for en liten valp. Her er det Gabi som blotter hele buken for Joy. Joy sier sjelden i fra til valpene, men som sjefen i flokken har hun naturlig autoritet.

 Er det sånn voksne jenter skal gjøre? Gabi har satt seg mellom sine to tanter  Mia og Chari.

Dagens største hageprosjekt har vært en ny etappe i å lage pilhegn rundt deler av hagen. Jeg kjøpte 100 pilraier av sorten Belgisk Rød da jeg flyttet hit og de siste åra har jeg kunnet høste egne raier og forlenge hegnet. Et hegn blir en mellomting mellom hekk og gjerde. Det er nesten tett nok for de voksne hundene, men jeg "forsterker" det litt med finmasket kyllingnetting nederst med tanke på valpene.I dag ble det ca 3,5 m hegn - neste år skal det bli enda mer og det litt provisoriske nettinggjerdet blir smått om senn fjernet.

 3,5 meter nytt pilhegn

 Valpene var inne for soving da jeg lagde hegnet - så fort de kom ut måtte dette nye sjekkes.

 Morellblomster.

Sjernemagnoliaen har åpnet seg helt.