Høststevne i Tønsberg

I går gikk ferden til Melsom landbruksskole - mellom Sandefjord og Tønsberg. Tønsberg hundeklubb har de siste åra arrangert stevne i et ridehus der. Jeg har vært der flere ganger før, men i år hadde jeg en helt spesiell grunn til å melde på der.

Victor fikk seg jo en støkk i sommer og har vært helt satt ut i konkurransesammenheng siden det. Han er redd han skal bli overfalt igjen, så alle hindre som står ut mot kanten av ringen vegrer han på og han er vanskelig å få igang igjen. I ridehuset på Melsom er det høye "ridehuskanter" på 3 sider av ringen og altså hverken hunder, telt eller andre skjulesteder for potensielle angripere. Jeg håpa derfor at Victor ville være mer trygg der.

Og mine forhåpninger stemte. Victor gikk alle hindrene med unntak av slalåmen i relativt god fart. I slalåmen var det til gjengjeld full stopp og han måtte "lirkes" igennom. Det var mange hunder - spesielt i klasse 1 - som hadde problemer med slalåmen og vi kom vel til den konklusjonen at enten selve hinderet eller bakken luktet noe. Med Victor sin varhet kan jeg nok tenke meg at f eks en solid hannhundmarkering var nok til å sette han ut. Han pleier ikke ha slike problemer med slalåmen ellers. Uansett holdt innsatsen til en 6. plass i agilityklasse og en 4. plass i hoppklasse. Og det altså med solid stopp i slalåmen. Han hadde ikke toppfart i resten av banen heller, så dersom vi bare kan kvitte oss med angsten for angrep.................

Joy var også i god form i går. I agilityklassen ble det litt "sleivete" og Joy løp bak meg inn i feil tunnelinngang. I hoppklassen, derimot, gikk hun som ei klokke og det ble en 4. plass på henne også.

Joy syntes hun var riktig flink på Melsom.

Og så laget, da! I går var de 4 som er aktuelle for deltakelse i NM samla og vi hadde virkelig dagen alle sammen. Den ene etter den andre av oss gikk i mål med 0 feil. Mine lagkamerater har også svært raske hunder, så her burde det bli en god plassering. Og innsatsen ga uttelling - vi vant lagkonkurransen med noen få hundredeler på tia ned til neste lag. Det var ikke mindre enn 10 små lag påmeldt i går, så det får vi si oss veldig fornøyd med.

DBHK's Micro Partners, fra høyre: Monique m/Jackie, Grete m/Caisa, Inger Esther m/Feliks og meg med Joy.

Med gårsdagens seier er vi enda tryggere på at vi er kvalifisert for NM-lag. Det er bare 4 små lag som får delta i NM (en aldeles dum begrensning!), så vi må kvalifisere oss i løpet av året. I noen år nå har vi ikke klart å kvalifisere oss, men i år er jeg sikker på at vi skal få være med. NM går av stabelen på Dogs4All i slutten av november.

Ut over NM, er det bare et uoffisielt stevne i november. Der skal det også være skjermet bane slik at Victor kan være trygg. Jeg skal prøve å få med meg det stevnet. På nyåret kommer det flere stevner, men paring av Exxi vil muligens kollidere med det tradisjonelle Follo-stevnet. Dessuten har jeg tenkt å stille Mia litt over nyttår, så da får vi se hva det blir tid til.

Her hjemme har det blitt veldig rolig etter at først Exxi, så Tinka reiste hjem igjen. Mia drar med seg Victor i litt leik, men det blir ikke like mye fart i det som når det var flere "ungdommer" her. Mia skal imidlertid på "gjenvisitt" til Tinka når jeg reiser til Tyrkia, så da kan de fortsette der de slapp.

Tinka ble riktig snerten etter litt pelstrimming (lav ettermiddagssol gir brun pels).


Mia og Tinka leiker

......og leiker.

Tidligere i uka kom det et lite lag snø og det ligger fortsatt litt hvitt igjen i skyggen. Jeg har hatt ryddedag i dag. Frosne blomsterpotter og hagemøbler har kommet under tak og garasjen er rydda slik at bilen også får plass. Vinterdekka ligger lasta opp i bilen - det er et "drive in" dekkskiftefirma ikke så langt unna jobben min, så i morgen tidlig går ferden dit. De vasker biler innvendig for en billig penge også - håper de kan ordne begge deler mens jeg er på jobb. Litt latskap fra min side - jeg burde jo ordne slik selv. Unnskyldningen min er at dekkene til den bilen jeg har nå er veldig store og tunge.

Plutselig tilbake....

Ikke reint fysisk, altså - men her i bloggen. Har igrunn holdt meg mest rundt teltene her i det siste, så det har liksom ikke vært så mye å rapportere om.

Har benytta noen fine høstdager til å plukke enda litt mer sopp. En del av det har havna i mattørka og vil bli lagra til seinere bruk. Mattørke er en fin ting. Soppen tørker adskillig raskere der enn i steikeovnen og det er lettere å regulere temperaturen slik at varmen ikke blir for høy.

Svart trompetsopp og traktkantarell er klare for tørking i hver sin bakke.

Ferdig tørka sopp lag på lag i mattørka.

I tillegg til å tørke sopp bruker jeg også mattørka mye til tørking av godbiter til hundene. Da får jeg biter i den størrelsen jeg vil ha dem - ferdigkjøpte godbiter er som regel alt for store til mine små hunder. Jeg halvtørker som regel godbitene. Da er de fortsatt myke nok til at hundene ikke tygger for lenge på dem, men likevel ikke klissete. Holdbarheten blir jo ikke så god med halvtørking, så jeg putter de ferdige godbitene i fryseren. Når jeg så skal på trening er det bare å ta med seg den mengden man regner med å få bruk for.

Ferdig tørka og oppdelte kyllinghjerter og blodpudding har havna i fryseren i løpet av den siste tiden. Det har også en "lungemosomlett" (lungemos + egg) jeg har forsøkt meg på. Hundene synes den er topp, men bitene går litt i oppløsning, så der må jeg eksprimentere litt med mer bindemiddel i "røra".

På agility-fronten har vi fått med oss et stevne i Indre Østfold i slutten av september, men resultatmessig var det ikke så mye å skrive hjem om.

Da var det mye hyggeligere å starte i klubbmesterskap i Drammens brukshundklubb. Jeg startet alle mine 4 hunder og de gikk gode runder alle sammen. Jentene var feilfrie, mens Victor fikk en vegring som jeg nok må ta skylda for selv.

Aller morsomst var det at Mia faktisk vant rekruttklassen. Ikke fordi hun er et stortalent i agility så langt, men hun er blitt ganske stødig på hindrene og hun løper skjelden i vei uten styring. Jeg skulle imidlertid gjerne hatt litt mer energi i henne framover, men hun er jo ung enda.

Mia etter seier i rekruttklassen.

Godt er det også at Victor nå fungerer igjen - ihvertfall på hjemmebane. På lørdag skal vi på nytt agilitystevne på Melsom mellom Tønsberg og Sandefjord. Der går løpene inne i et ridehus uten hunder, telt osv på sidene. Jeg håper at det gjør at jeg kan fullføre en bane med han igjen også på stevne. Jeg skal også melde han på et uoffisielt stevne hos Stovner hundeklubb. Hallen der skal være skjermet slik at Victor ikke blir utrygg. Etter hvert må han jo igjen fungere i et vanlig miljø, men akkurat når tror jeg bare vi trenger å bryte mønsteret.

Denne helga har vi vært på kurs i egen klubb. Jeg var påmeldt med Mia, men har alternert litt mellom hundene, spesielt i dag. Instruktøren vår ble syk i dag, så da har vi hjulpet hverandre. I det deilige været på Ytterkollen har vi fått gjort ganske mye godt arbeid med hundene.

Kursgjengen observerer ekvipasjen i banen.



Tror det er Victor som er i farta her. Hunden skal videre rundt hinderet og til en tunnell ut mot venstre. Jeg er i ferd med å snu for å markere hvilken vei vi skal

Innspurt

Med til Ytterkollen har også Exxi og Tinka vært. Exxi har vært her fra forrige fredag og på den tia har hun blitt ribbet for pels. Forvert Bibbi har vært en uke i Spania, og jeg synes det er veldig godt å kunne ha litt tid på meg når jeg skal nappe ned en hund. Hun ble hentet av Bibbi i dag, så nå er vi nede i 5 hunder igjen.

Tinka kom på fredag og blir hentet på tirsdag. Tinka er Charis valp fra det siste kullet og hun er ca 8 mnd gammel. Hun funker greit sammen med de andre hundene og spesielt nåer Exxi også var her ble det mye leiking. Også hun har fått justert litt på pelsen, men jeg tar ikke noen full nedtrimming der.

At Exxi bor her litt er også bra med tanke på at hun skal tilbake hit når det blir snakk om valper. Hvis hun følger sin tidligere syklus får hun løpetid i januar og vi er nå i innspurten når det gjelder å velge en passende partner for henne. Går det hele etter planen blir det en aldri så liten utflukt til Finnland på oss når tiden er inne.

Selv ser jeg fram til en annen reise - fly og leilighet er booket i Alanya. Det er samme stedet som jeg var i fjor, men denne gangen er det Inger Esther som er reisefølge. Det skal bli deilig med litt sol og varme (og vi krysser fingrene for at det blir det).