Norgesmesterskap i agility og litt hverdagsnytt....

Forrige helg var det klart for Norgesmesterskap i agility. Dremmens Brukshundklubb lag Liten var kvalifisert til å delta og Joy var en av 4 ekvipasjer på laget. Joy hadde fått løpetid og det hadde også en av våre andre lagkamerater. Derfor ble vårt lag plassert til sist. Joy skulle starte som 3. hund på laget. Vi er 4 ekvipasjer på lag og 3 av dem teller med, så vi har råd til at en ikke har dagen. Vår første ekvipasje diska rett etter start, så da viste vi som sto igjen at vi bare måtte trå til. Inger Esther og Feliks gikk som nr 2 og rutinerte som de er gikk de et feilfritt løp. Jeg må innrømme at jeg kjente det litt da jeg sto på startstreken, men Joy og jeg kom oss forbi den første diskefella og gjennomførte i god stil. Ihvertfall ble det ingen banefeil - eventuelle tidsfeil hadde jeg ikke helt kontroll på.

Med 2 feilfrie ekvipasjer og en disk blir det et aldri så lite press på 4. mann. Også de klarte seg bra forbi den første fella, men godt over halvveis i banen krølla det seg litt til og det ble enda en disk. Da er det bare over og ut for hele laget - det ble ingen finalerunde på oss.

I tillegg til å gå lagløp fikk jeg sett en del på de individuelle løpene. Alle våre treningskamerater fra DBHK som starta individuelt klarte seg bra og fikk finaleplass. Finalen gikk på søndag og siden vi ikke fikk gå med laget holdt jeg meg hjemme. Litt utpå dagen kom den særdeles hyggelige meldinga: Inger Esther og Feliks hadde klart seg veldig bra i finalen også. De fikk sølv! Det var jammen fortjent! Feliks har gått sin beste sesong i år og har fortsatt mer på lager! De 2 andre finalistene diska desverre i finalen, men de får sikkert en ny sjangse neste år.

Inger Esther og Feliks med sølv i Norgesmesterskapet.

Her hjemme har den siste tia vært prega av mange kuldegrader. Temperaturen den siste uka har variert mellom -15 og -20. Akkurat nå er det litt "mildere" (-13,6), men det meldes at det skal bli kaldere igjen. Jeg sender varme tanker til naboen min som leverte meg en pall ved tidligere i høst - gratis.

Hundene klarer kulda relativt bra selv om lufteturene blir litt kortere. Joy og Chari har litt lite pels, så de har gått med dekken når det har vært på det kaldeste. Mia liker ikke å ha dekken på, og hun ser ikke ut til å fryse når hun får være i aktivitet. Hun er en ordentilg vinter-hund. Hun begynner forresten å få en riktig stri og fin pels nå, så det blir spennende å stille henne snart.

Victor og Mia i snøen.

Joy har som nevnt løpetid - eller har hatt. Hun begynte å blø for 2 uker siden, så etter kalenderen skulle hun være på vei inn i brunstperioden nå. Men slik ser det ikke ut. Jeg er ikke helt sikker på om hun er ferdig eller om det bare er en liten ventepause. Victor har vært svært så amorøs det meste av uka. Joy har latt seg oppvarte litt, men dersom han virkelig prøver seg har han fått klar beskjed om å ligge unna. Nå bryr ikke Victor seg noe særlig lenger og jeg lurer derfor på om det ikke blir noen brunstperiode denne gangen. Jeg tør ikke helt ta sjangsen på det, så jeg holder de fortsatt adskilt når de ikke er under "streng bevoktning". Jeg har ingen planer om paring av Joy nå.

De 2 andre jentene skal først ha løpetid i januar/februar, men når først en begynner å løpe har det lett for å smitte. Jeg krysser fingrene for at ihvertfall Chari drøyer noen uker enda. Hun skal pares nå og jeg hadde håpet å få valpene et stykke utpå våren.

Mia på vakt!




Lav desember sol!

På tirsdag reiste Hanne og jeg på Harry-tur. Vi dro hjemmefra litt før 4 på ettermiddagen, men fikk likevel et par timer på Nordbysenteret. Ved hjelp av Hanne og en ekspeditør "tømte" jeg en klesbutikk og fikk endelig fornya garderoben litt. Litt småhandel på Ittala outlet, og i godisbutikken ble det også tid til før handlelista for matvarer ble funnet fram. Både kylling, bacon, kjøttpålegg, and (hel og brystfilet) og masse ost ble med i handlekurven. Et aldri så lite stykke fersk ribbe fikk jeg også med meg.

Det meste har havna i fryseren, men ribba ble stekt etter alle kunstens regler i går. For første gang prøvde jeg meg på langtidssteiking av ribba - tilsammen 6 timer på svak varme + 1 kvarter på høyere temperatur m/grill. Og resultatet ble fortreffelig om jeg selv skal si det. Meget saftig kjøtt og en sprø, crispy svor. Her er den foreviget:

Langtidsstekt ribbe.

På grunn av kulda har det ikke blitt noen agilitytrening på oss denne uka og det ser heller ikke lyst ut for de kommende dagene. Jeg skulle ha "oppgradert" litt pels på både Victor og Chari, men skulle gjerne ha det litt mildere før jeg gjør det også. Vi tar en dag av gangen og får se om det ikke blir hakket varmere mot slutten av uka.

Fra sol og varme til kulde og snø....

Jeg har vært i Tyrkia igjen - samme sted som i fjor, altså i Alanya. Denne gangen sammen med treningskamerat og reisefelle på etter hvert mange turer: Inger Esther. Turen i år var lagt et par uker tidligere enn i fjor og det ga oss skikkelig god sommervarme og litt lengre dager enn det vi hadde i sist. Tusen takk til Inger og Tor Harald for at vi fikk låne leiligheten!

Været var virkelig upåklagelig. Akkurat passe til at det var deilig å ligge i sola på stranda uten å bli alt for varm - ihvertfall når man innimellom kunne senke sitt legeme ned i et godt temperert Middelhav.

Lunsj på terrassen til restauranten ved inngangen til grotta (som jeg ikke husker navnet på i farta - noe med Dalmatis eller ....???) - med utsikt over Kleopatrastranda (og altså, lunsjen besto av litt fast føde også).

Vi kom ganske raskt inn i "fast" døgrytme. Ut av loppekassa før 07.30 - sola kom nemlig inn på terrassen i leiligheten ca 07.45 og da skulle frokosten inntas der. Etter en lang frokost ble sekken pakka for strandtur. Formiddagene ble tilbrakt på stranda med litt vandring (litt redusert av vannblemmer under fotsålene), soling og bading. I 2-tia begynte sola å synke lavere på himmelen og tiden var inne for å finne en passende lunsjrestaurant og innta dagens første Efes. Ettermiddagene ble brukt til alt fra Hammam (Tyrkisk bad), tur opp på borgen og vandring rundt i markedsområdet. Etter en kort "siesta" hjemme var det igjen ut for å spise middag før vi tørna inn for allerede i 9 - 10-tia på kvelden. Iherdige forsøk på å forlenge dagen litt utover kvelden stranda helt - vi var rett og slett så trøtte at senga var det beste stedet. Og det til tross for både rødt i glasset, mageøvelser på gulvet og forsøk på poetiske utgytelser (en "hyttebok" skulle ha et innlegg).

Naturlig fotterapi.

En av ettermiddagene dro vi opp på klippen som deler Alanya i to. Vi burde dratt opp litt tidligere, for vi fikk ikke så mange minuttene der før anlegget stengte. I tillegg var det litt sløret vær akkurat den ettermiddagen, så vi fikk heller ikke full uttelling på den vakre solnedgangen man på en god dag kan få med seg der. Men det var verd besøket likevel.

Kleopatrastranda sett fra borgen.


Hav og himmel går i ett.....

IInger Esther i solnedgang.

En av dagene brøyt vi rutinen og tok drosje opp til demningen i Dim-elven. Derfra gikk vi nedover langs elva et stykke. På den varmeste tiden av året er dette et fint sted å dra hvis man vil kjøle seg litt ned. Langs elva ligger restaurantene som perler på en snor og de har alle flåter med bord på ute i selve elva. Jeg tror faktisk man blir sittende med beina i vann der når flåtene presses ned av vekta. Vannsklier og fontener var også på plass for å kjøle ned overopphetede turister. Vi var jo der utenfor sesongen, så vi hadde dalen nesten for oss selv.

Efes-pause i Dim-dalen. Fotografen er stedets kelner. Siden vi var de eneste gjestene fikk vi full oppmerksomhet og også "tilbud" vi takka pent nei til.

Etter å ha styrket oss med en Efes kryssa vi elva og satte kurs for dryppsteinsgrotta i Dimdalen. Det var et stykke å gå, men det var absolutt verd innsatsen. En utrolig flott grotte og et eksempel på hva naturen kan by på av "undere".

Ikke lett å fotografere inne i en grotte uten spesialutstyr, men håper likevel bildet gir et lite inntrykk. Bildet er tatt innerst i den lengste av armene i grotta - ca 250 m inn i fjellet.

Etter grotteturen gikk vi tilbake til bebyggelsen og kom oss inn på en buss tilbake til byen. Bussen kjørte fra universitetet og var overfylt av ungdommer som skulle til byen. Det skrangla og rista og det var tydelig at busssjåføren ikke var helt fornøyd med "understellet" på bussen. Med lett angst for at det var bremsene det var noe i veien med, rulla vi imidletid nedover bakkene mot sjøen og kom halvveis inn til byen før bussen stoppa helt. Heldigvis kom det en annen buss ganske raskt så etter enda litt mer "sild i tønne" kom vi oss hjem igjen.

Ut over strand og sightseeing har det blitt mye god mat og litt shopping på oss. Reint volummessig tok ikke jeg med meg så mye i kofferten, men 2 nye par briller er innkjøpt. Prøver meg for første gang med progressive glass, så dersom jeg virker litt ufokusert framover kan jeg jo skylde på brillene.

Selv om vi hadde parkert hundene våre godt og trygt hjemme var vi ikke helt uten hundekontakt på turen. Vi kunne ikke helt la være å fundere litt på hvordan våre en smule bortskjemte hunder hadde klart seg dersom de plutselig måtte leve slik som hundene i Alanya gjorde. De aller fleste av de gikk løse og det var bare et fåtall av dem som vi klarte å koble mot noen sannsynlige eiere i nærheten. De vandra langs stranda (de fulgte gjerne med oss et stykke når vi var ute og gikk), lå og døsa i skyggen, forholdt seg til kattene (som regjerte mer rundt strandrestaurantene og ellers innover i byen) og kryssa til dels sterkt trafikkerte gater "på egen pote". Men de så ikke vanskjøttet eller underernærte ut, så vi regna med at de kanskje hadde en base som de søkte tilbake til og der noen tok seg litt av dem. De virka også veldig sosiale ovenfor hverandre og de var ikke veldig påtrengende ovenfor mennesker med mindre noen oppfordret de til nærkontakt.

Det eneste litt triste unntaket var et valpekull på 3 ca 7 uker gamle valper som oppholdt seg ved veien da vi var på tur til Dim-grotta. Spesielt den ene valpen var svært tynn og kunne nok trengt både en markekur og skikkelig nærende valpemat. Vi hadde ikke noe mat med oss, så vi måtte bare forlate dem der de var og håpe på at de fikk den omsorgen de fortjente.

Denne lille frøkna (ca 5 - 6 mnd gammel, tenker jeg) valgte oss som sine beskyttere når hun traff et par voksne hanner rett ved der vi lå. Hun ble liggende mellom/under solsengene vår i flere timer og begynte først å røre på seg når sola igjen sto litt lavere på himmelen. Søt var hun!

Natt til søndag kom vi hjem til kuldegrader og 10 cm snø - litt av en overgang. Men sånn er nå en gang Norge i november. Det er bare å "holde ut" og vente på lysere tider. Hanne hadde kjørt Joy og Chari hjem til meg på lørdagskvelden, så da jeg kom hjem i 2-tia på natta ble jeg møtt av stormende og høylytt gjensynsglede. Mia og Victor ble henta hjem fra sine repektive feriehjem på søndag. Tusen takk til dere som hjelper meg med å passe hunder - uten dere hadde det ikke blitt noen tur på meg.

Hjemme er vi i gang med agilitytrening igjen selv om temperaturen spesielt på tirsdag var i laveste laget for min del (- 9 grader). Til helga skal jeg på en uoffisiell agilitykonkurranse arrangert av Stovner hundeklubb. For Joy sin del blir det også en forberedelse til NM for lag. Vi har nemlig fått beskjed om at laget vårt er kvalifisert i år og da er det bare å glede-grue seg til neste helg.

Høststevne i Tønsberg

I går gikk ferden til Melsom landbruksskole - mellom Sandefjord og Tønsberg. Tønsberg hundeklubb har de siste åra arrangert stevne i et ridehus der. Jeg har vært der flere ganger før, men i år hadde jeg en helt spesiell grunn til å melde på der.

Victor fikk seg jo en støkk i sommer og har vært helt satt ut i konkurransesammenheng siden det. Han er redd han skal bli overfalt igjen, så alle hindre som står ut mot kanten av ringen vegrer han på og han er vanskelig å få igang igjen. I ridehuset på Melsom er det høye "ridehuskanter" på 3 sider av ringen og altså hverken hunder, telt eller andre skjulesteder for potensielle angripere. Jeg håpa derfor at Victor ville være mer trygg der.

Og mine forhåpninger stemte. Victor gikk alle hindrene med unntak av slalåmen i relativt god fart. I slalåmen var det til gjengjeld full stopp og han måtte "lirkes" igennom. Det var mange hunder - spesielt i klasse 1 - som hadde problemer med slalåmen og vi kom vel til den konklusjonen at enten selve hinderet eller bakken luktet noe. Med Victor sin varhet kan jeg nok tenke meg at f eks en solid hannhundmarkering var nok til å sette han ut. Han pleier ikke ha slike problemer med slalåmen ellers. Uansett holdt innsatsen til en 6. plass i agilityklasse og en 4. plass i hoppklasse. Og det altså med solid stopp i slalåmen. Han hadde ikke toppfart i resten av banen heller, så dersom vi bare kan kvitte oss med angsten for angrep.................

Joy var også i god form i går. I agilityklassen ble det litt "sleivete" og Joy løp bak meg inn i feil tunnelinngang. I hoppklassen, derimot, gikk hun som ei klokke og det ble en 4. plass på henne også.

Joy syntes hun var riktig flink på Melsom.

Og så laget, da! I går var de 4 som er aktuelle for deltakelse i NM samla og vi hadde virkelig dagen alle sammen. Den ene etter den andre av oss gikk i mål med 0 feil. Mine lagkamerater har også svært raske hunder, så her burde det bli en god plassering. Og innsatsen ga uttelling - vi vant lagkonkurransen med noen få hundredeler på tia ned til neste lag. Det var ikke mindre enn 10 små lag påmeldt i går, så det får vi si oss veldig fornøyd med.

DBHK's Micro Partners, fra høyre: Monique m/Jackie, Grete m/Caisa, Inger Esther m/Feliks og meg med Joy.

Med gårsdagens seier er vi enda tryggere på at vi er kvalifisert for NM-lag. Det er bare 4 små lag som får delta i NM (en aldeles dum begrensning!), så vi må kvalifisere oss i løpet av året. I noen år nå har vi ikke klart å kvalifisere oss, men i år er jeg sikker på at vi skal få være med. NM går av stabelen på Dogs4All i slutten av november.

Ut over NM, er det bare et uoffisielt stevne i november. Der skal det også være skjermet bane slik at Victor kan være trygg. Jeg skal prøve å få med meg det stevnet. På nyåret kommer det flere stevner, men paring av Exxi vil muligens kollidere med det tradisjonelle Follo-stevnet. Dessuten har jeg tenkt å stille Mia litt over nyttår, så da får vi se hva det blir tid til.

Her hjemme har det blitt veldig rolig etter at først Exxi, så Tinka reiste hjem igjen. Mia drar med seg Victor i litt leik, men det blir ikke like mye fart i det som når det var flere "ungdommer" her. Mia skal imidlertid på "gjenvisitt" til Tinka når jeg reiser til Tyrkia, så da kan de fortsette der de slapp.

Tinka ble riktig snerten etter litt pelstrimming (lav ettermiddagssol gir brun pels).


Mia og Tinka leiker

......og leiker.

Tidligere i uka kom det et lite lag snø og det ligger fortsatt litt hvitt igjen i skyggen. Jeg har hatt ryddedag i dag. Frosne blomsterpotter og hagemøbler har kommet under tak og garasjen er rydda slik at bilen også får plass. Vinterdekka ligger lasta opp i bilen - det er et "drive in" dekkskiftefirma ikke så langt unna jobben min, så i morgen tidlig går ferden dit. De vasker biler innvendig for en billig penge også - håper de kan ordne begge deler mens jeg er på jobb. Litt latskap fra min side - jeg burde jo ordne slik selv. Unnskyldningen min er at dekkene til den bilen jeg har nå er veldig store og tunge.

Plutselig tilbake....

Ikke reint fysisk, altså - men her i bloggen. Har igrunn holdt meg mest rundt teltene her i det siste, så det har liksom ikke vært så mye å rapportere om.

Har benytta noen fine høstdager til å plukke enda litt mer sopp. En del av det har havna i mattørka og vil bli lagra til seinere bruk. Mattørke er en fin ting. Soppen tørker adskillig raskere der enn i steikeovnen og det er lettere å regulere temperaturen slik at varmen ikke blir for høy.

Svart trompetsopp og traktkantarell er klare for tørking i hver sin bakke.

Ferdig tørka sopp lag på lag i mattørka.

I tillegg til å tørke sopp bruker jeg også mattørka mye til tørking av godbiter til hundene. Da får jeg biter i den størrelsen jeg vil ha dem - ferdigkjøpte godbiter er som regel alt for store til mine små hunder. Jeg halvtørker som regel godbitene. Da er de fortsatt myke nok til at hundene ikke tygger for lenge på dem, men likevel ikke klissete. Holdbarheten blir jo ikke så god med halvtørking, så jeg putter de ferdige godbitene i fryseren. Når jeg så skal på trening er det bare å ta med seg den mengden man regner med å få bruk for.

Ferdig tørka og oppdelte kyllinghjerter og blodpudding har havna i fryseren i løpet av den siste tiden. Det har også en "lungemosomlett" (lungemos + egg) jeg har forsøkt meg på. Hundene synes den er topp, men bitene går litt i oppløsning, så der må jeg eksprimentere litt med mer bindemiddel i "røra".

På agility-fronten har vi fått med oss et stevne i Indre Østfold i slutten av september, men resultatmessig var det ikke så mye å skrive hjem om.

Da var det mye hyggeligere å starte i klubbmesterskap i Drammens brukshundklubb. Jeg startet alle mine 4 hunder og de gikk gode runder alle sammen. Jentene var feilfrie, mens Victor fikk en vegring som jeg nok må ta skylda for selv.

Aller morsomst var det at Mia faktisk vant rekruttklassen. Ikke fordi hun er et stortalent i agility så langt, men hun er blitt ganske stødig på hindrene og hun løper skjelden i vei uten styring. Jeg skulle imidlertid gjerne hatt litt mer energi i henne framover, men hun er jo ung enda.

Mia etter seier i rekruttklassen.

Godt er det også at Victor nå fungerer igjen - ihvertfall på hjemmebane. På lørdag skal vi på nytt agilitystevne på Melsom mellom Tønsberg og Sandefjord. Der går løpene inne i et ridehus uten hunder, telt osv på sidene. Jeg håper at det gjør at jeg kan fullføre en bane med han igjen også på stevne. Jeg skal også melde han på et uoffisielt stevne hos Stovner hundeklubb. Hallen der skal være skjermet slik at Victor ikke blir utrygg. Etter hvert må han jo igjen fungere i et vanlig miljø, men akkurat når tror jeg bare vi trenger å bryte mønsteret.

Denne helga har vi vært på kurs i egen klubb. Jeg var påmeldt med Mia, men har alternert litt mellom hundene, spesielt i dag. Instruktøren vår ble syk i dag, så da har vi hjulpet hverandre. I det deilige været på Ytterkollen har vi fått gjort ganske mye godt arbeid med hundene.

Kursgjengen observerer ekvipasjen i banen.



Tror det er Victor som er i farta her. Hunden skal videre rundt hinderet og til en tunnell ut mot venstre. Jeg er i ferd med å snu for å markere hvilken vei vi skal

Innspurt

Med til Ytterkollen har også Exxi og Tinka vært. Exxi har vært her fra forrige fredag og på den tia har hun blitt ribbet for pels. Forvert Bibbi har vært en uke i Spania, og jeg synes det er veldig godt å kunne ha litt tid på meg når jeg skal nappe ned en hund. Hun ble hentet av Bibbi i dag, så nå er vi nede i 5 hunder igjen.

Tinka kom på fredag og blir hentet på tirsdag. Tinka er Charis valp fra det siste kullet og hun er ca 8 mnd gammel. Hun funker greit sammen med de andre hundene og spesielt nåer Exxi også var her ble det mye leiking. Også hun har fått justert litt på pelsen, men jeg tar ikke noen full nedtrimming der.

At Exxi bor her litt er også bra med tanke på at hun skal tilbake hit når det blir snakk om valper. Hvis hun følger sin tidligere syklus får hun løpetid i januar og vi er nå i innspurten når det gjelder å velge en passende partner for henne. Går det hele etter planen blir det en aldri så liten utflukt til Finnland på oss når tiden er inne.

Selv ser jeg fram til en annen reise - fly og leilighet er booket i Alanya. Det er samme stedet som jeg var i fjor, men denne gangen er det Inger Esther som er reisefølge. Det skal bli deilig med litt sol og varme (og vi krysser fingrene for at det blir det).

Tiden går....

Plutselig er det lenge siden forrige oppdatering. Et par agilitystevner, en utstilling og en del vanlig hverdagstralt har blitt fortid.

Jeg tar det siste først: Victor, Chari og Exxi har vært til øyelysning i dag. De var alle tre fri for alvorlige øyelidelser og uten anmerkning forøvrig. Da er det i boks!

Så litt om Stavangerturen (10. - 12.09). Inger Esther og jeg la i vei med to hunder hver oss. Inger Esther hadde med seg sine to, Feliks og Kompis, og av mine var det Victor og Joy som var med. Vi kjørte Haugastøl/Suldal bortover etter tips fra Gule Sider, men skjønte etter hvert at vi kunne valgt en kortere rute. Uansett kom vi fram til hotellet i Sandnes litt utpå kvelden. Lørdagen bar det i vei til Orre og vi rakk sånn nogen lunde å sette opp teltet før regnværet satte inn. Og det regnet, regnet og regnet. Blåste gjorde det også. Nå har jeg bodd 6 år i Stavanger, så jeg kjenner forholdene og vi hadde utstyrt oss deretter.

Victor og Joy "i haug" i buret, godt påkledd med vinterdekken i begynnelsen av september.

Dette var et dobbeltstevne, så hver hund skulle gå 4 løp i løpet av dagen. Joy gikk relativt bra, men resultatmessig er det vel kun en 2. plass med 0 feil vi kan skryte skikkelig av. Victor fortsatte slik han har gjort de siste gangene: Han nekter å gå hindre ut mot kantene av ringen, og spesielt dersom det er andre hunder og/eller telt der. Og det er det jo mye av på slike stevner. Jeg forsøkte imidlertid å gjøre det slik at han fikk noen positive opplevelser, men det er et spørsmål hvor lenge vi kan fortsette slik uten å få noen løsning.

Inger Esther hadde vel også et par lyspunkter, men heller ikke hun sleit så veldig mye på premiepallen.

Inger Esther og Feliks i farta.

Med to stevner på samme dag og oppsamling av all premieutdeling på slutten av dagen ble det temmelig seint før vi kunne dra tilbake til hotellet - temmelig vasstrukne. Vi hadde egentlig en plan om å treffe kjente i Stavanger, men energien strakk ikke til det. Vi hengt opp klær og lagt ut hunder til tørk og var selv både sløve og slitne. Vi karet oss etterhvert over gata til en tyrkisk restaurant. Inger Esther og jeg reiser jo en tur til Tyrkia i november, så det passa godt med en liten forsmak på maten.

Victor og Joy til tørk på gulvet.

Med 3 hannhunder på et relativt lite hotellrom var vi litt spente. Gutta er ikke så veldig gode venner, så vi hadde ordnet oss med en valpegrind. Rommet ble avdelt med grinda på midten med et laken over slik at det ble tett. Det fungerte helt greit og hundene slapp å ligge så mye i bur.

Noen er litt bortskjemte!




Ser ikke ut til å lide noen nød denne her, heller.

Søndag var det duka for utstilling for både Victor og Kompis. Ingen av dem falt helt i dommerens smak og vi endte begge med en "flat rød". På Victors kritikk var det selvfølgelig hans litt dårlige pigment som ble kommentert. Det er som det er, så vi får bare akseptere det. Litt agility ble det også etter utstillingen, men heller ikke da fikk vi noen løsning på hovedproblemet for Victor.

Hjemturen la vi litt lengre syd og kryssa både Sirdalen og Sæterdalen før vi kom oss "Østafjells" gjennom Dalen i Telemark. Vakre fjellpartier over Sulaskaret inngikk også i turen. Søndagen var været adskillig bedre, så med unntak av en relativt kort strekning i "dalstrøka innafor" hadde vi fint vær på kjøreturen.

Helga etterpå reiste jeg med "hele hurven" til Askim, Indre Øsfold hundeklubb, på agilitystevne. Resultatmessig er vi omtrent der vi har vært på de fleste stevnene i høst: Joy går bra, men når ikke helt opp pga tiden, Victor vil bare gå deler av banen og Chari tøfler i vei i eget tempo og havner nederst på resultatlistene.

Nå har vi en liten pause fra agilitystevner. Jeg skal melde på i Tønsberg i slutten av oktober og siden det stevnet finner sted i et ridehus er det ingen forstyrrelser på sidene av banen. Jeg håper derfor at jeg skal få Victor rundt en full bane igjen.

På trening får jeg mine treningskamerater til å være "forstyrrende elementer" for meg, og i går gjennomførte vi noen fine runder med andre hunder relativt tett innpå oss. Det er bra! Jeg har skaffet meg en rådyr-skank som jeg bruker som belønning på Victor og han er villig til å "gå gjennom ild og vann" for å få den. Det er det forresten ikke bare han som er. Tolleren Lotta som trener sammen med oss blir aldeles henrykt over å få lov å låne den litt når hun går sine runder. Hun er vanligvis temmelig "balloman", men sammenlignet med skanken blir ballen heller kjedelig.

Mia og jeg går fortsatt på videregående nybegynnerkurs. Hun er ganske hindersikker og begynner å få en viss forståelse for hva det handler om. Jeg kunne ønske meg litt mer energi og framdrift, men det kan jo komme etter hvert.

Ellers er jeg i full gang med høstens napperunde. Joy er under napping og om ikke så lenge kommer Exxi på beøk en ukes tid når forverten er på ferie. Da benytter vi anledningen til å få nappet ned henne også. Etter det står Victor og Chari for tur.

Agility opp og agility i mente!

Helga sto i agilityens tegn - Oslo og Omegn Dressurklubb på lørdag og Drøbak hundeklubb på søndag. For en gangs skyld fikk vi en helg med et aldeles strålende vær, så det var absolutt greit å være utendørs hele dagen.

Jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå, da min siste opptreden i agilityringen var heller begredelig. Og Victor har hatt problemer i lengre tid. Jeg hadde meldt på både Chari, Victor og Joy til lørdagen, mens det på søndag var bare Victor og Joy som skulle til pers.

Med 3 hunder som alle hadde 2 individuelle løp hver + 1 lagstart var lørdagen rimelig travel. Arrangøren hadde en hoppring og en agilityring, så det var en utfordring å følge med på framdriften i 2 ringer. Jeg fikk en nesten-kollisjon på slutten av dagen, men fikk snodd det til likevel. I Oslo var det relativt mange hunder pr klasse og da er det lettere å få det til å gå opp.

Joy gikk veldig bra på lørdagen, og til tross for mange konkurrenter kapret hun en fin 2. plass i agility. Hun gikk uten banefeil også i hoppklassen, men der er tia strammere, så da havnet vi litt ned på lista. Joys premie i agility var gavekort på et bilde tatt under konkurransen. Jeg ba pent om å få bildet elektronsik, og jammen fikk jeg ikke bare et bilde, men 3. To av dem kan dere se nedenunder.

Joy i slalåmen.

Joy på vei ned mønet og dommer Petter følger nøye med på at feltet "sitter".

Chari var også en positiv overraskelse. Hun tøfla i vei og jammen endte vi ikke med en 4. plass i hoppklassen. Det tror jeg må være Charis beste til nå.

Og så Victor, da - problembarnet mitt. Ihvertfall når det gjelder agility. De som har fulgt med en stund veit at han har "parkert" helt i flere stevner nå. Jeg blir mer og mer sikker på at det er "angrepet" han opplevde på trening tidligere i sommer som har "hengt seg opp" i hodet hans. På lørdag hadde han flere gode sekvenser i løpene sine, men parkerte igjen når vi kom ut mot kanten av ringen. Han er nok redd for at noen skal angripe han fra utsiden. Vi gjennomførte banene, men tidsmessig ble det jo ikke mye å skryte av, så vi fyller opp bunnlinja på resultatlista. Likevel ble jeg veldig mye mer optimistisk etter helgas stevner. Nå skal vi legge inn noen forstyrrelser på trening og så skal vi se om han ikke kan bli trygg igjen.

Victor vant ingen bilder, men vi traff "gamle kjente" som var innom stedet som publikum. Jeg ba pent om å få bilde tilsendt dersom det ble noe brukelig og jammen kom det ikke bilde av Victor i farta i e-posten.

Victor ut av tunnel (foto: Helge Johansen)

Joy starta også på lag i Oslo, og gikk enda et fint løp. Laget havnet på 2. plass.

Jeg synes jeg hadde fått god uttelling allerede på lørdag, og reiste til Drøbak uten alt for mange store forventninger. Victor gikk omtrent på samme måte som på lørdagen, men parkeringene hans var nå enda tydligere på hopphindere ut mot kanten av ringen og spesielt dersom det var andre hunder i nærheten. Når redselen hans blir mer spesifikk og "målrettet" er det også lettere å gjøre noe med det - vi har noe vi kan ta tak i!

Joy var i storform på søndag og gikk sine 2 individuelle løp uten banefeil. Det holdt faktisk til seier både i hoppklasse og i agility. Det var ikke så mange deltakere på dette stevnet, så den store konkurransen var det ikke. I hoppklassen var Joy faktisk den eneste hunden som kom igjennom banen - de andre disket. I agilityklassen klarte vi også standardtia, så der står det 0 feil i "protokollen". Det innebærer et opprykksnapp og jeg tror kanskje Joy da har det hun trenger for å rykke opp til klasse 3, men jeg tror vi holder oss i 2-ern litt til. Klasse 3 blir nok litt for tøff fartsmessig.

Joy var riktig godt fornøyd med seg selv etter to 1. plasser i Drøbak.

Det var også andre av våre klubbkamerater som gjorde det bra i Drøbak. Grete og Tessa fikk f eks sitt siste cert og kan nå tittulere seg som Norsk Agilitychampion. Gratulerer!

Nybakt agilitychampion i DBHK - Tessa m/fører Grete.

Laget vårt kom på 2. plass i Drøbak også, men med litt flere feil. Og det var nok Joy som skaffet oss de feila. Men med 5 løp uten banefeil tidligere i helga er hun tilgitt.

Joy slapper av hjemme på terrassen etter helgas innsats. Legg merke til bakbeinstillingen - ingen problemer med hoftebevegeligheten den jenta der! Vi ser ofte valper ligge på den måten, men Joy er 5,5 år.

Det er deilig når man får god uttelling etter treningsinsnatsen, eller som med Victor: Man øyner lys i tunnellen. Da gleder man seg både til neste trening og til nye konkurranser. For Joy og Victor sin del blir det allerede til helga - da reiser vi til Rogaland for agility lørdag og utstilling på søndag. Det blir spennende!

Mellom agilityslagene pusler man i vei her hjemme. For en gangs skyld har jeg 4 hunder som er relativt "oppgraderte" i pels. Joy begynner å bli lang nå, og der starter nednappingen når vi kommer hjem fra Rogaland. I slutten av september kommer Exxi på ferieopphold en ukes tid og da blir det napping der også. De andre får stå i kø litt lenger utpå høsten.

Når det gjelder Exxi har jeg startet leiting med lys og lykter for å finne en passende kavaler til henne. Vi har en i kikkerten, og dersom alt går i orden kan det hende vi rett over nyttår tar ut på en liten flyreise i østerled for å ha stevnemøte med en kjekk svart herremann.

Diverse oppdatering...

Da får jeg ta meg sammen og blogge litt igjen. Noen har kanskje fulgt med såpass at de husker at jeg skulle på agilitystevne forrige helg. De kan kanskje tenke seg at det ikke gikk alt for bra, siden det ikke kom noen umiddelbar oppdatering. Og det stemmer, ja! Det er lenge siden jeg har gjort det så dårlig på et stevne. Victor var omtrent som på forrige stevne - han ville ikke noen ting. Det rare er at han går som ei kule på trening om dagen. Joy pådro seg 2 riv i et løp og jeg sørga for en disk i det andre. Chari kom seg igjennom banen, men i sitt eget tempo om med noen feil/vegringer underveis. Vi bekler traust de nederste plassene på resultatlista. Men noen må jo figurere der også! Denne gangen hadde ikke klubben noe lag, så ikke engang det kunne redde dagen.

Til tross for begredelige resultater kom jeg hjem riktig fullastet med premier. Arrangøren var sponset av RC, så vi fikk 1 kg energifor pr start. For meg med 6 starter ble det 6 kg mat. Victor trenger litt ekstra og får en del energifor og 2 deler vanlig mat, så det passet midt i blinken. I tillegg hadde de premier til alle som kom igjennom banen - 3 poser med diverse godbiter ble resultatet der.

Etter stevnet kjørte jeg ca 10 min videre nordover og besøkte Vidar i kennel Vikamo. Der hadde Victor's 1. valpekull rukket å bli 7 uker, og det var riktig trivelig å hilse på dem. Jeg hadde hatt litt oppkast på mine hunder tidligere i uka, så de fikk holde seg i bilen, men jeg kunne få litt valpekos. Vidar benyttet anledningen til fotografering. Her er Victors valper:

Victor har jo 1 kull til - de har blitt ca 3 uker nå. Derfra har vi fått bilde - det er tatt når valpene er ca 2 uker gamle (her er det fortsatt ledige valper, så ta kontakt så kan jeg formidle hvis noen er interessert):

Fra eldre Dunkel-avkom har vi også fått noen innmeldinger. Lulu's valp Diva (Diva Desirée von Dunkel) i Skien har for eksempel blitt reine motorsykkerypa og er med matmor Randi på mototsykkeltreff rett som det er - trygt plassert i sidevogna.

Diva er klar for tur.

Rett før vi starta blogginga kunne jeg også lese på Facebook at Lita i Trondheim (Chari's søster Carmelita Sangria von Dunkel) har vært på utstilling og fått Cert. Det er kjempefint og vi gratulerer så mye! Tar jeg ikke helt feil hadde valpene hennes vært på utstillinga også og blitt henholdsvis BIR og BIM i valpeklassen. I dag hadde det vist også blitt BIG på Max. De 2 valpene hennes har også Diesel til pappa, samme som F-kullet her, så dette er "tjukke slekta"!

Selv har jeg ikke hatt noen hundeaktiviteter på gang denne helga. I dag har vi feiret mitt yngste og 10. tantebarn Henny sin navnedag. Og jeg har som vanlig i familieselskaper forspist meg på kake.

I går fikk jeg endelig begynt å plante litt busker i skråningen på nedsiden av gårdsplassen. Jeg hadde raidet noen hagesentre og kjøpt div busker på tilbud, men det var likevel langtfra nok. Jeg får nok ta meg en tur til og se hva jeg finner. Jeg har en idee om at det kanskje blir et bedre resultat om jeg kjøper noen flere planter av de slagene jeg allerede har planta, enn at det blir helt "hummer og kanari". Da blir det nok noen flere svartsurbær, tenker jeg.

Neste helg er det klart for 2 dager med agility, henholdsvis i Oslo og i Drøbak. Jeg håper Victor fungerer bedre da, men jeg har mine tvil. Da kan jeg ihvertfall ikke lenger skylde på løpetid.

Om 2 uker bærer det i vei til Stavanger. Litt agility blir det der også, men hovedhensikten med turen er å stille Victor på NKK-utstillingen. Jeg hadde håpet å få championatet på han, men han mangler det vanskelige stor-certet og jeg er litt usikker på hva dommeren tenker om hans litt blasse farge. Men det får stå sin prøve - hvis jeg ikke stiller blir det ihvertfall ikke noe cert på han.

Valpetreff

På søndag var det folksomt i Kennel Dunkel. Det var tid for valpetreff og selv om det bare var de 4 valpene fra det siste kullet som hadde meldt sin ankomst, ble vi en bra liten gjeng.

"Slektstevne" - Chari i midten med sine 4 barn rundt seg.

Valpene blir 6 mnd på lørdag og det var på høy tid med litt pelsstell for flere av dem nå. Øyvind (pappa Diesel's eier) tro støttende til og alle valpene fikk klipt til hodet, rumpa og beinhåra. I tillegg ble det en del trening på nappeteknikk og skraping av underull. Ørenapping, tannstell og kloklipping sto også på dagsorden. Valpene ble ikke feridgnappa denne dagen, men jeg håper eierene har fått trening og ikke minst litt mer tro på at dette er noe de kan klare.

Ikke alle de "søte små" synes noe om å stå stille og ta det med ro under pelsstellet. Her er det om å gjøre å trene på å bli handtert og å være beviste på at valpene ikke skal få "gråte seg til" å slippe. Mye kan gjøres ved å holde på i korte økter og så gi valpen fri mens den fortsatt er rolig. Da vil valpen fort lære at det lønner seg å være rolig.

Mellom pelsøktene ble det litt tid til kos også. Ikke alltid like lett å finne "sin" hund, men jeg tror det er Sara og Tinka som har funnet sammen her.

Etter at vi hadde kommet et stykke på vei med pelsstelelt var det på tide med litt grilling. Min nye grill fikk ilddåpen sin og jeg tror alle fikk grillet det de skulle.

Valpene fartet rundt mellom beina våre og satte tydelig pris på å leike med søsknene sine. 2 av valpene hadde løpetid og Mia var også veldig brunstig, så vi var litt spente. Meeko så ikke til å bry seg særlig, så han har nok ikke "våknet" helt enda. For å ha litt ro i leiren hadde jeg kjørt Victor over til Hanne, for han var veldig klar over Mias løpetid.

Været var også for en gangs skyld på vår side, så selv om det var litt skyet på morgenen ble det riktig fint utover dagen.

Chari har funnet seg et fang.


Valper i leik - med nyklipte ører.

Det er spennende å se valpene igjen nå som de har vokst til. Min antakelse om at disse valpene ikke kommer til å bli så veldig store ser ut til å stemme. Ikke så rart, kanskje, når både Chari og Diesel er relativt små. Ellers hadde de jevnt over gode pelser og jeg tror det kan bli riktig så bra når de får en runde eller to med napping.

Nå utover i uka har Mias løpetid ebba ut og det er rolig i heimen igjen. Vi har hatt noen fine treningsøkter i agility både på mandag og i går. Og i dag har vi fylt soppkurven med masse kantarell. Nå må jeg bare finne noen som vil ha dem - får vel ta de med på jobb i morgen (jeg har fortsatt noe i fryseren og "gidder" ikke rense så mye.

Ellers tror jeg at hundene mine har hatt et snev av omgangssyke, for de har kasta opp etter tur her. De virker imidlertid ikke syke, og det står vist ikke lenge på for hver enkelt.

På lørdag skal vi på agilitystevne på Jevnaker og etterpå skal vi kjøre litt lenger nordover for å ta en titt på Victors første valper hos Kennel Vikamo. Det blir spennede!

Agility - Nes hundeklubb

I helga arrangerte Nes hundeklubb dobbeltstevne på Aurskog. Jeg telte litt på knappene om jeg skulle overnatte, men et i utgangspunktet ustabilt vær og at min form (sår hals og begynnende forkjølelse) ikke var på topp gjorde at jeg kjørte fram og tilbake. Heldigvis var arrangøren rask og effektiv, så stevnet trakk ikke ut i det uendelige.

Resultatmessig er jeg mellomfornøyd med lørdagen og mindre fornøyd med søndagen.

Joy gikk noen fine løp på lørdag - alle 3 uten banefeil. Vi fikk en 3. plass i hoppklassen og laget vårt vant, så det ble litt uttelling også. På søndagen rota vi det til i begge de individuelle løpa, så der sto det 2 disker. Lagløpet satt imidlertid der det skulle, så vi redda dagen med en 2. plass på laget. Det begynner å smake av NM-deltakelse på laget etter hvert.

Chari hadde også årsdebut i helga. Hun tøffer i vei og ser absolutt ut til å trives med å være in actoin igjen. Men Chari har sin egen stil og farta er ikke akkurat på toppnivå. Så selv om hun kvitterte med flere løp uten banefeil, havner vi på den nederse delen av resultatlista.

Victor???? Tja, hva skal jeg si om han? Han parkerte, snuste i bakken, ville ikke noe...... Hvorfor? Det kan ha noe med at Chari bare så vidt avslutta løpetid før stevnet - det raser nok rundt med hormoner der. Mye lukt var det i startområdet også og jeg har en mistanke om at det var noen duftstoffer på slalåmen i tillegg. Det var ikke bare Victor som reagerte der.

Men han har ikke vært helt med på treninger i det siste heller. Det skjedde en "episode" for 2 - 3 uker siden som satte han litt ut. Ei jakttrent labrador tispe var "parkert", men ikke bundet, på området mellom hengeren og containeren på treningsfeltet. Victor skal gå et langstrekk med hopphindre rett foran der labben ligger. Han hadde stor fart og rusa i vei. Da han var på høyde med labben, bykset denne fram med mye lyd. Jeg tror rett og slett hun så for seg et jaktbytte, katt, kanin eller noe. Hun stoppet momentant når hun oppdaget villfarelsen, men Victor hadde fått seg en støkk. Jeg har hatt problemer med å få han til å gjøre noe som helst i det området etterpå. Sist onsdag hadde vi likevel en fin trening, så jeg var litt optimistisk på at dette var noe vi hadde lagt bak oss. Nå er jeg ikke sikker - han var veldig oppmerksom på alt som rørte seg utenfor ringen nå i helga.

I det siste løpet hans på søndag tok jeg situasjonen på alvor og lagde en lettere/kortere bane for han. Jeg ga beskjed til dommeren på forhånd og jeg "utplasserte" en medhjelper med Victors yndlingsball i målområdet. Heldigvis fikk jeg Victor rundt i god fart i den sløyfa jeg hadde planlagt og belønninga "satt" der den skulle. Dette innebærer selvfølgelig at det står disk i boka på oss, men det var viktig å få gitt han en positiv opplevelse nå.

Jeg blir rimelig frustrert over at Victor og jeg ikke skal få lagt problemene bak oss og at vi kan lykkes med det vi gjør. Han har kapasitet til så mye dersom han hadde vært mindre berørt av det som skjer utenfor ringen. Vel, vel - har jeg jobba så lenge med han så får jeg vel ikke gi opp enda.


Det ble ikke tatt noen bilder av meg og mine i banen, så da får jeg bare kompensere med Inger Esther og Feliks i godt driv.

Mia var bare med for selskapets skyld. Hun skal gjerne hilse på alle vi treffer - både mennesker og dyr. Her er det nok Billy det flørtes med.

Mia får ligge litt på fanget i pausene mellom løpene.

Om halvannen uke er det nytt agilitystevne - da håper jeg å se bedre takter, spesielt fra Victor sin side. Da skal vi også hilse på Victors 4 første valper som har blitt ca 5 uker gamle. I forrige uke fikk han enda 5 valper, så det skal bli spennende å se hva han gir.

Nå lader vi ellers opp til valpetreff til søndagen. Det skal bli koselig å treffe alle valpene igjen!

Maritimt - Tall Ships Race

Da er sommerens siste ferieutflukt unnagjort - denne gikk til Kristiansand og Tall Ships Race. Min søster Ingrid bor i Lillesand og hennes mann, Gerulv, er leder for et leir og feriested som Kristiansand kommune opprettet for noen år siden. I praksis er det det gamle kystvernartilleriet på Randøya utenfor Kristiansand som nå har fått nye funksjoner. I anledning at Tall Ships Race hadde anløp til Kristiansand, hadde de "kalt inn" til samling denne helga.


Jeg reiste nedover på torsdag og ble hentet med båt i Kongshavn. Mia og Victor var med meg - de 2 andre hundene var hos Hanne og Keela denne helga.


Randøya er ganske stor og med mange fine turstier. Hundene fikk derfor mange turer i løpet av dagene vi var der. Som regel var det jeg som gikk tur med dem, men rett som det var var det andre av "leirdeltakerne" som ville ha de med på tur også. Rådyr, andre løse hunder, ormer (var det huggorm eller slettsnok, tro?) og uhorvelig masse padder satte en ekstra spiss på turene. Paddene var heldigvis bare aktive om kvelden/natta, men da var det til gjengjeld umulig å unngå dem. Jeg valgte å ikke ta hundene så mye ut på sjøen, men turen fram og tilbake til Randøya fikk de jo.

På morgentur - utsikt ned mot Lillesandsbukta.

På fredag formiddag ble vi kjørt i båt til Kongshavn igjen og så bar det i buss inn til Kristiandsand. Der farta vi rundt på havna og så på båter, spiste god mat og fikk med oss litt kultur også. Været var ganske bra og det var mye folk i byen.

På vei til byen - her gjennom "Skippergata".

Christian Radich ligger i havna.



Flott gallionsfigur.

Barna hadde også sitt hjørne. Her er det massevis av barkebåter - alle med fantasifulle navn.

Kystkulturmuseet (?) var tilstede. Her er det en av livbåtene til Castor II - en båt som forliste tragisk (hvis jeg ikke husker feil).

Sandskulpturer under produksjon. Utstillingen skulle åpnes dagen etterpå.

Crew Parade - besteningen på båtene gikk i opptog gjennom byen. I mer eller mindre fantasifulle kostymer.

Hvilket land kommer denne seileren fra, tro?

Etter byturen bar det tilbake til Randøya der god mat og godt drikke avrundet kvelden. Etter hvert var det blitt riktig folksomt også - bortimot 60 mennesker var samlet på det meste.

Lørdag var litt hustrig værmessig. Det var satt opp transport til byen denne dagen også, men jeg valgte å tilbringe dagen på Randøya. Om kvelden hadde vi omvisning og en minikonsert inne i fjellet - kystartilleriets atomangrepssikre base som nå er fraflyttet. Her skal det bli et lite museum etter hvert.

Søndag skulle alle seilbåtene (over 40 med smått og stort, hvis jeg ikke husker feil) ut Kristansandsfjorden for å starte neste etappe av seilasen (denne gang med destinasjon Scottland) ute ved Lindesnes. Vi og masse andre småbåter fulgte de ut gjennom skipsleden. desverre hadde de ikke heist fulle seil enda, så vi fikk ikke sett båtene i "full mundur", men imponerende likevel.

På vei ut fjorden med Gerulv som stødig "skipper".

På båttur!

Her ble vi forbikjørt av selveste Kronprinsen (til høyre) som også var på fjorden denne dagen.

En flott skute!

Høye master og mye tauverk!

Litt lang avstand, men "klumpene" oppe i masta er mannskap som har begynt å løsne seilene (ikke en jobb for meg igrunnen). Tror dette er Christian Radich.

Etter å ha fulgt seilbåtene et stykke ut i fjorden returnerte vi til Randøya. Da var det bare å pakke, rydde og vaske for å komme seg hjemover. En litt anderledes helg gikk mot slutten.

Før jeg reiste til Kristansand jobba jeg hardt og intenst i heimen. Alle møbler i stua ble kasta ut og gulvet ble skurt ned og slipt. Deretter var det bare å ligge på kne for å påføre 3 strøk med lakk. Jeg klarte å redde gulvet akkurat før det kom så langt at det måtte profesjonell innsats til, tror jeg. Er fornøyd med resultatet og håper at gulvet nå er "vedlikeholdsfritt" i noen nye år. En real Harry-tur sammen med Hanne ble det også tid til mens gulvet herda.

Ellers har jeg fulgt opp agilitytrening med 2 kvelder pr uke gjennom sommeren. Chari er i ferd med å avslutte løpetid og Mia er "smitta", tror jeg. Tror det går rett i brunst der igjen, så jeg passer henne som en smed nå.

Nå står 2-dagers agility for tur. Både Chari, Victor og Joy skal i ilden. Ny rapport følger over helga.