Travel helg

Ei aktiv helg avslutter ei ganske travel uke. Det er litt sykdom på jobben om dagen, så vi som har vært på jobb har fått stå på litt ekstra, men vi har klart brasene. Det blir nok samme bemanninga til uka, tenker jeg, så det er bare å gyve løs på ny uke i morgen. Men jeg liker bedre at det er mye å gjøre enn for lite, så jeg klager ikke alt for høylytt.

Tilbake til helga som er i ferd med å avsluttes. Det har vært Vestfossenmarken denne helga, så mye har skjedd i bygda. Jeg hadde gjort en avtale med Hanne om et lite treff hos Onkel Thor på fredag. Der var det riktig så livat med mye folk og god musikk. Onkel Thor er altså den lokale restauranten/puben.

Lørdag skulle søster Åse Helene og min nevø Mads komme på besøk. Det var avtalt tidligere i uka og det var lenge siden jeg hadde sett dem så det skulle bli hyggelig. Litt utpå formiddagen ringer en av mine andre søstre, Kari, og sier at hun også vil ta en tur. Og siden hun øvelseskjører med Truls om dagen, kom han også. Far i huset tar seg gjerne en sykkeltur, og denne dagen ble strekningen Tranby - Vestfossen sykla. Mesteparten av tia i sterk motvind.
Plutselig var det storinnrykk og jeg måtte rushe avsted for å handle inn - lunsj til 5 voksne og 1 barn.

Åse Helene og Mads kommer først og mine hunder stortrives med besøk. De bjeffer som besatt når folk kommer, men det er bare av glede og iver. Besøk gir nemlig litt ekstra oppmerksomhet og det setter de pris på (de blir jo fullstendig oversett når de er aleine med meg!). Selv om Mads hadde sovna i bilen taklet han hundene helt fint og var raskt i gang med å leike.

Mads og Chari har en liten prat!

Skal vi trekke tau? Hvem er sterkest, tro?

Det har blåst mye i helga, så selv om været har vært ganske bra så har det ikke vært helt behagelig utendørs hele tia. Lunsjen ble spist inne og etterpå var det tid for litt basing i dagsenga. Med litt hjelp av Truls fikk Mads bygd seg ei lita putehytte i senga og det var ganske moro. En runde på trimmaskinen ble det også.

Mads i dagsenga sammen med Joy. Hun prøver å få litt oppmerksomhet av Truls.

Ikke lett å få kost med alle på en gang - Kari gjør så godt hun kan.

Åse Helene hadde en annen avtale kl 15.00 og Kari ville på sopptur. Truls skulle gjøre lekser og Jim mente også at han skulle få tia til å gå, så Kari, jeg og hundene dro på tur. Vi kjørte til "Eventyrskogen" og det var jammen et lurt valg. Vi fant MASSE sopp. Kurven ble helt full, så en pose måtte også tas i bruk. Mest kantarell, men også litt piggsopp. Jeg tok av litt kantarell til middagen i dag og resten tok Kari med seg hjem. De har vel rensa sopp det meste av dagen, tenker jeg.

Soppfangst!

Før Kari og jeg dro på sopptur hadde jeg gitt gutta som skulle være igjen her en liten oppgave: Få speilene opp på veggen på badet! Speilen skulle festes med lim, men mens limet herdes må speilen være tapet fast og det hadde jeg ikke klart aleine. Nå hang speilene på veggen når jeg kom hjem. ENDELIG!

I dag var jeg hyra inn som agilitydommer i LYBRAG cup. Det er en cup i lydighet, brukshund og agility som går på omgang mellom 4 hundeklubber i Buskerud. Cupen skulle gå på DBHK's treningsområde på Ytterkollen, så det var ikke så langt å reise. Været har også vært prima, og det var først da jeg kom hjem at det begynte å blåse nevneverdig.

Jeg var litt spent på banene jeg hadde tegna - en rekruttklasse og en åpen klasse. Rekruttbanen var ikke for vanskelig, så de aller fleste hundene kom seg igjennom. Banen til åpen klasse var noe tøffere. I en åpen klasse går jo alt fra helt ferske utøvere til de mest rutinerte klasse 3 ekvipasjer. Jeg ønska å lage en bane som ikke var alt for komplisert for de ferskeste og jeg er godt fornøyd med resultatet. Men jeg har ingen ambisjoner om å bli dommer!

Etter at LYBRAG-cupen var unnagjort, gikk vi tur i mitt gamle turterreng i Mjøndalen. Med på turen var også våre treningskamrater Hilde og Lotta, sistenevnte er Charis store idol. Jammen fant jeg ikke det første traktkantarellene på turen også. Hvis det kommer like mye regn i tia framover, kommer det til å bli en hel masse av dem i høst.

I det hele tatt har jeg gått de fleste turene på andre steder enn i mitt hjemmemiljø i helga. Jeg føler meg en smule innestengt nå. Oppover i skogen har jeg hatt en fin runde, men der har store skogsmaskiner vært på ferde og det er nesten umulig å komme seg fram pga dype hjulspor, gjørme og kvist/greiner etter hogst. Jeg håper de rydder opp snart slik at det blir farbart igjen.

Vår faste morgentur til postkassene er heller ikke særlig hyggelig lenger. På onsdag ble vi rett og slett overrumplet av en diger hund - 60 kg blanding av amerikansk bulldog og boxer. Jeg hadde sett den på søndag. Da sto den å bånd ute, men når jeg kom med mine hunder kastet den seg fram i båndet. Mine hunder kunne jo ikke dy seg, så det ble MASSE bråk fra begge parter av dette. På onsdag var det var det ikke noe bånd og ingen mennesker var å se. Jeg skal ikke påstå at den var direkte aggressiv, men den ruste inn i vår lille flokk og situasjonen var ikke morsom. Jeg slapp mine hunder og fikk fatt i beistet. Jeg tar ikke risken på at det går bra når størrelsesforskjellen er så stor. Etter å ha forsøkt å påkalle oppmerksomhet på gården ga jeg opp og dytta hunden inn døra som viste seg å være ulåst. Jeg samlet opp mine hunder (Chari hadde fulgt etter meg, Joy sto midt på plenen og Victor sto fortsatt på veien), men så fort vi var samlet kommer jammen dyret igjen. Han er litt forsiktigere nå, så jeg får stoppet han før det blir nærkontakt mellom hundene. Ny tur bort til gården og fortsatt ingen reaksjon i huset. Jeg får imidlertid se at nøkkelen står i på innsia, så jeg tar nøkkelen og låser døra fra utsia. Denne gangen skal han ikke komme seg ut!

Jeg kommer meg på jobb og får roa litt ned. Etterhvert får jeg tak i de som bor på gården og de beklager veldig at dette skjedde. De passer denne hunden og den skal reise samme kveld, får jeg vite.

Etter jobben er jeg på vei ut på tur med mine hunder og da får jeg jammen se den på tur på egen labb igjen. Ny telefon til gårdeieren som ikke skjønner noen ting. Jeg setter mine hunder tilbake i hunderommet og går ned til den. Når jeg ikke har med meg hundene har jeg ikke noe i mot nærkontakt med denne digre hunden. Han ser også ut til å være litt selskapssyk, så det er ikke noe problem å få lokket han til seg. Det viser seg at noen andre som bor i huset er kommet hjem. De har latt døra stå ulåst og da har det vært en smal sak for hunden å åpne døra.

Selv om dette kanskje er en gomodig herremann liker jeg ikke situasjonen. Det ble sakt at den skulle reise på onsdag, men den har stått i bånd på gården både i går og i dag. Selv om den er forsvarlig bundet blir det så mye bråk og stress at det ikke er hyggelig å gå forbi der. I ettermiddag har jeg ikke sette den så jeg krysser fingrene for at hundepasset nå er avslutta.

Om det er litt problemer på hjemmefronten, så er rapportene fra Mikes nye familieliv bare positive. Han ser ut til å finne seg godt til rette og familien trives med han. Det er veldig, veldig deilig at det ser ut til å være en vellykket løsning.

Mike og hans nye familie på utflukt!

Nå kommer en ny uke med mange gjøremål. Jeg håper å få trent agility 2 ganger denne uka og til helga er det stevne i Oslo på lørdagen og i Drøbak på søndagen. Da håper jeg vi får litt bedre uttelling enn forrige helg.

Agilitystevne - not my day!

Lørdag 22.08 bar det av sted til Hønefoss hundeklubbs agilitystevne. Jeg var påmeldt med Joy og Chari i både agility og hopp, mens Victor bare var påmeldt i hopp-klasse. En del vil vel si at jeg starter for tidlig med de to ferskingene mine, og ser man på lørdagens resultater så er det bare å innrømme at de kan nok ha rett i det. På den annen side forsøker jeg å gjøre opplevelsen positiv for dem og siden noe av problemet, ihvertfall til Victor, nettopp er dette med forstyrrelser så anser jeg også at det er en viss miljøtrening i å starte nå.

Men altså, lørdagen var slett ikke vår dag. Selv ikke Joy som jo vanligvis er ganske stabil virket særlig inspirert. Jeg kan skylde litt på et hjul som svært mange hadde problemer med. Et stykke ut i konkurransen ble det satt på rød markeringstape og det hjalp noe. Fra sidelinja så hjulet svært høyt ut, men dommeren påsto at det var innenfor tillatte mål. Men selv om jeg holder hjulet utenfor vurderinga, var det ikke så mye bra å spore på resten her heller.

Chari reiv en hoppinne med nesa - etter dette løp hun utenfor flere hopphindre.

Det berømmelige hjulet - Chari løser det på sin egen måte.

Om det var noe bra? Tja??? Chari gikk alle felthindrene og også pølsa. Victor var med i korte sekvenser og da går han bra - bare synd han "faller ut" (= løper forbi hindre, store svinger, følger med på det som skjer utenfor banen osv).

Joy - her ser det ihvertfall bra ut!

Jeg gikk tilsammen 5 løp. Av de står 4 oppført med DISK. Det ene løpet vi fullførte (Joy - hoppklasse) havna vi på 6 plass, men det var siste plassen før diskene. Akk, akk.....

Jeg vant kr 500,- på et Flax-lodd på fredag! Men var det ikke i kjærligheten man skulle tape når man hadde flax i spill, da? Skjønt noen vil vel si at vi agilityfolk kan være rimelig lidenskapelige på vegne av sporten vår. Men dersom min Flax-gevinst skulle spille inn synes jeg ihvertfall at gevinsten burde hatt noen flere nuller på rett sted - da kunne jeg godt ofret et agilitystevne eller to.

Jeg håper deltakelsen ga bedre uttelling på miljøtrening enn på resultater. Jeg satt en god stund med Victor ganske nært opp til vippa og det virket som han slappet godt av da. Jeg tok også med meg alle hundene en tur til vippa og når jentene er med har ikke Victor noe i mot å gå vippe.

Tripp, trapp, tresko på vippa.

Søndag roa jeg ned hjemme. Været var ganske bra og jeg fikk gjort litt utendørs. Med en liten innsats nå på mandagskvelden har jeg tatt ut ca 7,5 trillebårlass med ferdig omdannet kompost og det som ikke var omdannet er for det mest lagt tilbake i bingen. Litt gjenstår, men vannblemmer begynte å melde sin ankomst så jeg fant ut at det kunne vente til en annen dag.

Når det gjelder markens grøde så er det litt på hell i urtebedet. Jeg fikk spist en del av issalaten før sniler og regn overtok helt. Plukksalaten kan fremdeles brukes, men er i ferd med å gå i stokk, så om ikke lenge er det slutt der også. Rukkolaen har jeg sådd et par nye hold av og siden den skal trives også når det er kjølig, så jeg håper det blir litt å hente der utover høsten.

Tomatene har drøyd litt når det gjelder modning, men ganske mye begynner å bli rødt nå, så jeg håper det meste kan høstes før frosten kommer. Ellers får det bli "stekte, grønne tomater". Treet med Eiker-plomme bærer meget tungt - håper ikke greinene brekker før de kan høstes. De begynner å få farge nå, men det drøyer nok en uke eller to før de er spise-modne. Men tenk, jeg høstet hele 10 plommer på et bittelite plommetre øverst i hagen. Dette treet hadde jeg nesten glemt da det ble så stygt kvesta av snøen den første vinteren jeg bodde her. Dette er en litt mer edel sort og plommene var gode og søte.

Eikerplommene begynner å få farge.

Insektsommer.

En av ulempene (eller gledene dersom man trives med allsidig dyreliv) med å bo i skogkanten slik jeg gjør er at det er masse insekter der. Jeg har bodd forholdsvis landlig før også, men det har aldri vært så mye småkryp rundt omkring. Og med den kombinasjonen av fuktig og forholdsvis varmt vær vi har hatt i sommer har det riktig eksplodert.

Heldigvis er det ikke mye mygg, knott og andre tilsvarende "stikkedyr", så i det daglige er jeg ikke så veldig plaget. Men i sommer når jeg skulle male huset merket jeg det godt. Før jeg kunne starte med malinga måtte masse kingelvev og andre etterladenskaper etter smådyr fjernes. Utelampene mine må også stadig renses for hybelboere. Diverse nattsvermere er det rikelig med og stadig må små, svarte tusenbein fjernes fra gulvet i inngangspartiet. De to siste sommerene har jeg registrert en god del maur i hagen, men det ser jeg nesten på som positivt siden jeg høsten før det kom over en huggorm i innenfor gjerdene. Maur og huggorm går ikke så bra over ens, så maurtua som er i ferd med å bygge seg opp øverst i hagen skal få stå i fred.

For noen dager siden hadde jeg besøk av to litt større kryp og jeg måtte selvfølgelig finne fram kamera. Den første gjesten satt på luftløken i urtebedet. Det tok litt tid før jeg oppdaget den, for den gled ganske godt i ett med grønnsværet der. Den satt stille og vibererte med vingene ganske lenge før den fløy videre.

En øyenstikker har slått seg ned på luftløken.

Fasinerende dyr. Også så store, grønne øyne!

Den andre gjesten hadde nok tenkt seg innendørs, for den satt på inngangsdøra mi - en grasshoppe av god størrelse. Den oppdaga jeg seint på kvelden - morgenen etter var den borte.

Grasshoppa vil inn.

Apropos grasshopper: Veit du at grasshopper kan hoppe høyere enn hus? Ikke det? Joda, det kan de! Hus kan nemlig ikke hoppe i det hele tatt (en dum vits i dag - kunne bare ikke dy meg).

I kompostbingen min er det også rikelig med smådyr. De dukker opp nå når jeg har begynt å "lette på lokket" der. Jeg startet på søndag med å endevende den. Jeg legger det som ikke er omdannet til side og rister resten gjennom et jordsoll for å få ut omdannet jord. Den var i fuktigste laget nå, så den var tung å arbeide med. Jeg tok bare ut et trillebårlass på søndag, men kjente det likevel i armmusklene. PÅ tirsdag ble det også et lass og i kveld hadde jeg planer om ny innsats, men så.......det REGNER! Tenk det - innevær.

Kompostbinge under tømming.

Noen blir vel helt kvalme av slikt, men jeg er altså spesielt glad i meitemarkene "mine" og i komposten er det rikelig av dem. Håper ikke det er noen ihuga sportsfiskere som leser dette, da - de utgjør en trussel for mine venner meitemarkene. Noen meitemarker blir med i jorda som jeg kjører ut i blomsterbedet, men de fleste får komme tilbake til kompostbingen der de gjør en god jobb med nedbryting av avfallet.

Det jeg tar ut av kompostbingen blir fylt på i de to blomsterbedene jeg har. Jordkvaliteten der er ikke alt for god fra før, så det blir bra med litt tilskudd av feit, fin kompost. Resten kommer jeg til å legge til side for etterfylling i urtebedet slik at det er klart for neste sesong. Jeg har planer om et blomsterbed eller to til, men det blir neppe på denne siden av frossen bakke.

Joy sjekker nylig utlagt kompost i blomsterbedet. Noe spiselig her, tro? (Heldigvis fant hun ut at det ikke var det)

Jeg driver bare med kaldkompost, så komposten består av hageavfall og husholdningsavfall som ikke tiltrekker seg småkryp jeg absolutt ikke vil ha besøk av: Rotter og mus. Jeg har en ganske romslig binge nå, men ønsker meg egentlig en til. Da kan jeg ha en "årgangskompost" og en fersk en.

Kompostbingen står nederst i hagen og altså utenfor hundegjerdet, så når jeg styrer med den farter hundene rundt i den inngjerede delen av hagen og har sin egen agenda. Yndligsaktiviteten er å overvåke naboen og å holde øye med trafikken på Såsenveien, noe jeg ikke helt liker da det gjerne innebærer litt bjeffing dersom de observerer aktivitet der. Men de siste dagene har de også benytta godvær i hagen til å leike. Jeg veit ikke om det er en tilfeldighet, men spesielt Victor har vært særdeles sprudlene og ustoppelig i sin leik. Han leiker gjerne med begge jentene, men klarer han ikke å få de med seg finner han en av sine yndligsleiker. Han blir ekstra fornøyd når jeg drar litt med han eller kaster ut leiker, men aktiviserer seg selv også når ingen andre gidder.

Victor leiker!

Victor har alltid vært leiken, men nå etter at Mike reiste har det bare eksplodert. Kanskje har han hatt det for travelt med å gå og vokte på Mike hele tiden. Selv om det for så vidt er Victor som har fått skylda for at forholdet mellom han og Mike ikke har vært godt, er det slett ikke sikkert at han har hatt det så godt han heller. Uansett er stemningen i flokken adskillig bedre nå - jeg tror ingen av hundene har trivdes med situasjonen slik den har vært, og det har ikke jeg heller.

Full fart når Victor leiker.

Og med Mike går det fortsatt bra, får jeg vite i rapporter fra Grethe. Grethe har 2 barn og Mike er i mer "hendig størrelse" for dem enn det Hera er. Så Mike har fått pusset støv av sine gamle ferdigheter i lydighet (som dog aldri har vært veldig avanserte) og det skulle ikke forundre meg om han får prøvd seg litt på agilitybanen igjen også. Mike trives veldig godt sammen med barn og jeg tenker han koser seg med å ha blitt litt mer midtpunkt igjen.

Når det gjelder Victor og hans agilityfobier var jeg veldig optimistisk etter forrige uke, men denne ukas treninger har blitt en liten nedtur. Mandag var jeg på vanlig trening på Konsberg og jeg merket allerede da jeg skulle ha Victor ut av bilen at det var ikke dagen. Han sitter da passiv litt lenger bak i buret og jeg må nesten hale han ut - ikke noe godt tegn! Han tødde først opp på slutten av kvelden når alle felthindre var satt inn og vi lagde en fartssirkel der mine treningskompiser sto rundt og belønnet Victor med å kaste ut en av leikene hans når han hadde vært riktig flink. Da slapp han seg endelig løs.

På DBHK's trening i går var starten omtrent likedan, men da jobbet han ihvertfall ganske bra i hovedkombinasjonen (det inngikk ingen felthindere i den). På slutten av kvelden fant jeg ut at jeg skulle ta med meg både Victor og Joy bort til vippa. Jeg lekte med begge hundene og Joy fikk gå vippa. Plutselig ruste Victor opp bak henne uten at jeg hadde bedt han om det og det så ut som om det var helt greit for han. Jeg skal bruke Joy som forbilde for han litt mer. Pga sin skjermede oppvekst hos oppdretteren, er han nok litt mer avhengig av tryggheten som flokken gir enn det andre hunder er. Kanskje jeg kan utnytte det til noe positivt.

Chari og Joy patruljerer gjerdene. Noe ute i "bushen" vekker interesse stadig vekk.

NKK Bjerke - utstilling og agility.

På lørdag var det dags for NKK Bjerke. Jeg hadde gjort noe jeg stort sett prøver å unngå - jeg hadde meldt på i både utstilling og agility på samme dag. Victor skulle vise seg fram i utstillingsringen og Joy hadde ikke mindre enn 3 løp i agility på planen. I utgangspunktet så det ut til å bli kollisjon mellom visningen av Victor og AG individuelt for Joy, men da framdriften i AG-ringen var heller treg fikk vi med oss full pakke.

Vi stressa litt for i det hele tatt å komme oss inn til utstillingen. Da jeg sto og skulle betale parkeringsavgift viste det seg at jeg hadde glemt lommeboka hjemme. Heldigvis kjente jeg flere av parkeringsvaktene fra Follo brukshundklubb, så de lot meg slippe igjennom uten å betale. Jeg skulle låne penger og så gå tilbake, men da jeg endelig fikk tid til det var parkeringsvaktene borte. Til gjengjeld fikk jeg parkeringsplass lengst mulig unna utstillingen og ring 4 der Victor skulle inn lå i helt motsatt ende av utstillingsområdet. Det ble en heller slitsom tur fra bilen og fram til ringen. Tralla med Victor og Chari i bur velta en gang, men stakkarene lot seg ikke affisere av det. Endelig framme ble teltet satt opp og da var det bare å løpe til agilityringen hvor jeg kom akkurat tidsnok til å rekke breafingen i hoppklassen for Joy.

Men Joy er ikke den som lar seg duppere av litt stress på morgenen. Hun gikk sitt løp i god stil og helt uten banefeil. Det var en forholdsvis enkel bane, så jeg hadde regna med at det var en del som slo oss på tid. Men banen var tung (våt og ujevn) både for hunder og mennesker og det var særdeles mange riv. Joy vant faktisk klassen sin, men pådro seg 0,31 tidsfeil. Det var vi godt fornøyd med selv om det var surt med tidsfeilen - et opprykksnapp hadde vært fint.

Joy vant hoppklassen ( Hopp 2 Liten) på NKK Bjerke.

Nestemann ut var Victor. Mens vi sto og venta begynte det å regne. Vi sto tørt og godt i teltet, og Victor lar seg i utgangspunktet ikke stoppe av litt regn. Men han var usedvanlig snusete denne dagen og gikk stadig med nesa i bakken. Vi endte som 4. beste hannhund m/CK. 2 championer + Miller (Bouvbears Ragamuffin) gikk foran oss, så dagens Cert (og CACIB?) gikk til Lisemette og Miller. Gratulerer! Victor tapte nok noe på at pelsen hans er litt myk. Ut over det var kritikken vanskelig å lese, så jeg er ikke helt sikker på hva som egentlig sto der. Dommer for dagen var Bolette Heering fra Danmark.

Victor og jeg i farta i ringen.

Etter enda mer regn og etter hvert ganske mye søle var det dags for nytt løp for Joy. Denne gangen plundra vi litt i slalåmen og pådro oss både en vegring og en feil der, så da raste vi nedover på resultatlista. Men resten av løpet er jeg fornøyd med. Laget vårt står også notert med en 1. plass, og Joy bidro med et forholdsvis bra løp. På kritikken viste det seg at vi hadde fått masse tidsfeil og jeg ergrer meg litt over at jeg ikke tok dette opp med arrangøren, for tidtagersystemet var ute av drift rett som det var. Jeg kan ikke helt skjønne at det gikk så langsomt, så jeg mistenker dette for å være en teknisk feil. Det var bare dette ene laget med, så for resultatlista har det ikke noe å si. Men 1. plasser teller som uttak til norgesmesterskapet, men da må man ikke ha for mange feil. Så denne tekniske feilen kan bety at jeg gikk glipp av et tellende resultat der.

Siden jeg gikk i skytteltrafikk mellom utstillingsringen og agilityringen (som selvfølgelig lå på hver sin kant av området), fikk jeg ikke vært så veldig sosial. Men litt gjensidig mobbing med Farmendamen og resten av Bouvbear-klanen ble det tid til. Lisemette "snøyt" meg for certet denne gangen (jeg synes jo selvfølgelig at Victor skulle hatt det!!!!!!), men hun får bare passe seg. Hun har jo ikke så mange hunder å ta av nå, så plutselig slår vi hardt tilbake (ikke bokstavelig altså - som typiske dvergschnauzere har vi det mest i kjeften).

Mellom Victors opptreden i utstillingsringen og Joys neste løp i agilitybanen rakk jeg å hilse på Grethe som hadde meldt sin interesse for å gi Mike en roligere pensjonisttilværelse. Mike og Grethe fant tonen fort og det endte med at Grethe tok han med hjem på lørdag. Mike blir, hvis alt går bra, samboer med Hera - en 7 år gammel tispe. Grethe ønsket seg en hund til da Hera ser ut til å trives med en 4-beint venn og det passet godt for hnne å få en såvidt voksen hund i huset. Jeg snakket med Grethe på telefon lørdag kveld og fikk mail med mange bilder i går. Så langt ser det ut som om flyttinga har gått veldig bra og at Mike vil finne seg godt til rette i nytt hjem. Det er jeg særdeles glad for. De er trist å måtte gå til det skrittet å sende vekk en såvidt voksen hund, men når jeg veit at Mike har det bra (og faktisk bedre enn hjemme hos oss) så er det en STOR trøst.

Mike og hans nye samboer Hera.

Avviklinga i agility gikk meget langsomt og klokka var rundt 18.00 før jeg kunne sette meg i bilen på vei hjemover. Da var jeg våt og møkkete, Joy var våt, teltet var vått og det meste andre vi hadde med oss var temmelig rått og fuktig. Vel hjemme måtte det meste henges opp til tørk, og etter å ha rydda ut av bilen var det godt å tenne opp i peisovnen og få litt god varme i huset.

En krabbe, litt scampi og en god, tørr hvitvin ble inntatt før det ble horisontalen i dagsenga med lørdagsprogram på TV'n.

Heldigvis var søndagen atskillig bedre værmessig og selv teltet vårt ble tørt i løpet av noen formiddagstimer.

Har terrassebordet fått ny duk? Neida, bare et telt til tørking.

Og for de som synes jeg er vel seint ute med oppdatering etter Bjerke: Det skyldes ene og alene at jeg ble helt hekta på en lydbok i går, så jeg måtte bare få med seg slutten. Så de som vil ha noe spennende midt i mellom krim og spøkelseshistorie kan jeg anbefale Nattefokk av Johan Theorin.

På rett kurs?

Dagens overskrift er litt tosidig - for det første har jeg deltatt på et 4 dagers kurs i forrige uke og for det andre har jeg lagt om treninga av spesielt Victor, men det er alt for tidlig å si om det gir varige resultater.

Ellers får jeg bare advare: Her er masse tekst og bare 2 bilder. Det var ikke lov å fotografere på kurset og jeg har ikke vært så flink med kameraet ellers heller. Jeg skal prøve og skjerpe meg!

Kurset først. Kurslederen var Kayce Cover fra USA. Hun er opphavskvinnen til SATS-metoden (Syn Alia Training System). Hun har utviklet denne metoden over mange år, blandt annet i arbeid med eksotiske dyr i dyrehager. Metoden bygger mye på en tosidig kommunikasjon med dyret og Kayce hevder (og beviser) at dyr har langt større evner til å kommunisere med oss enn det vi bruker til vanlig. Metoden kan også være effektiv for å redusere stress og "fobier" (dyrlegeskrekk, problemer med kloklipping osv) og det var med håp om at jeg skulle finne en vei ut av Victors metall-skrekk (og deriblandt angsten for agilityvippa) jeg meldte meg på.

Vi fikk også tilbud om et foredrag på onsdagskvelden og jeg ville ha "full pakke", så jeg var der også. Foredraget syntes jeg var bra. Jeg hadde i utgangspunktet et åpent sinn og selv om det var litt uvant å kommunisere med dyr på denne måten var de eksemplene vi fikk se ganske fasinerende. Dette skulle bli spennede.

Så jeg troppet opp på torsdag morgen sammen med Victor og klare for 4 dager med kurs. Og jeg må si det: Det er lenge siden jeg har vært så sammenhengende frustrert over så lang tid som disse 4 dagene. Phu! Jeg vurderte seriøst å kutte midt i kurset, men jeg er nå engang slik at når jeg har meldt meg på (og betalt for det) så skal jeg fullføre. Og selv om frustrasjonen var høy så opprettholdt jeg hele tia en viss tro på at dette likevel kunne gi meg noe.

På lørdag kveld hadde jeg en liten alvorsprat med meg selv og fikk sortert litt i frustrasjonene mine. Jeg fant ut at frustrasjonen hadde 2 "adresser".

For det første: Jeg følte ikke jeg fikk til noe særlig med Victor. De tingene som funka var det som funker ellers også. Når jeg skulle strekke meg litt lenger ble han bare passiv. Men når jeg tenker etter så er det jo gjerne slik han har reagert når noe blir ugreit - han stivner i hele kroppen og står som en saltstøtte. Jeg jobba lenge med å få han til å bruke labbene på en target (uttrykk fra klikker-trening som også benyttes i SATS). På siste dagen forsøkte Kayce også å få han på gli, men uten særlig framskritt. Når jeg kunne stå og observere tror jeg imidlertid jeg fant ut hvorfor dette (som normalt skulle være temmelig enkelt)

ble så vanskelig for han: Han er trenet fra sin oppdretter i å stå i utstillingspositur. Selv om bein blir rørt på eller flyttet på skulle han beholde posisjonen og det gjorde han med glans. Siden dette muligens er noe av det eneste han ble trent til som valp er det kanskje ikke så rart om "avlæring" (ihvertaff i noen situasjoner) ikke er så lett for han. Med litt tid på oss skal vi nok få det til. På slutten av siste dagen fikk jeg også et par økter med "sykluser", dvs korte påvirkninger med det som kunne forårsake stress. Vi hadde en runde med store hunder som passerte og Nina på Hund i Fokus hjalp meg med en økt med "metallskrammel".

Selve syklustreninga kan for utenforstående se ut omtrent som annen "vanlig" form for trening, f eks på passering. Men vi benytter en lyd som "midlertidig betinget forsterker" og en som "endelig betinget forsterker". Den midlertidige forsterkeren gir hunden beskjed om at det den gjør er bra og at den skal fortsette å gjøre det mens den endelige forsterkeren gir hunden tilbakemelding om at målet er nådd. Den endelige forsterkeren fungerer omtrent på samme måte som en klikker. Når vi trener kan det f eks høres lyder som kikikikikikikikiki KI.

Selv om tidsbruken ikke var særlig effektiv var Victor rimelig sliten på kvelden (og det var jeg også!).

I dette treningssytemet arbeides det også mye med at hunden skal kunne slappe av og man setter navn på dette slik at hunden etter hvert slapper av nærmest på kommando. For å få til avslapningen går man inn med en form for massasje.


Det å sette navn på kroppsdeler (mange freestyle-utøvere hadde stor sans for dette), atferd og andre ytre påvirkninger er også en del av opplegget. Bl a har jeg begynt å sette navn på "bråk" som lages av felthinderene (både når Victor går dem og når andre hunder gjør det). Så langt som mulig forteller vi også hunden hva som kommer til å skje før det skjer og at de skal være rolige.


Jeg har som dere skjønner vært temmelig målretta på det som kunne bidra til å løse Victors problemer, men metoden åpner også for mange andre muligheter. Jeg tror ikke freestyle eller tilsvarende er tingen for meg, men jeg har for eksempel hatt noen valper innom som har blitt helt krakilske når de skulle klippes med maskin og jeg ser for meg noen nye innfallsvinkler her. Bruk av "midlertidig betinget forsterker" tror jeg f eks også at jeg vil ha god bruk for i agility.


Jeg gjorde også en aldri så liten prakstisk bruk av kommunikasjon etter kurset både på fredag og på søndag. Jeg dro nemlig på sopptur med alle 4 hundene og pga båndtvangen måtte de jo gå i bånd. På sopptur vil jeg gjerne gå litt ut i terrenget, og det er ikke alltid like lett med 4 hunder i line. Du kan være sikker på at de velger forskjellige veier slik at de og/eller jeg kommer på hver vår side av trær og andre uhumskheter. Som regel går hundene foran meg og de har litt forskjellig kurs. På fredag begynte jeg å bruke f eks "Følg Chari" dersom jeg syntes at Chari var på vei i en retning som jeg også bifalt. Og det virka faktisk ganske raskt. Turen ut i terrenget ble enklere for oss alle 5. Og Chari så ekstra fornøyd ut med å være førerhund. Siden hun er den minste av dem er det gjerne også hun som er flinkest til å finne den lettesete veien, så hun tok ledelsen flere ganger.


Som dere skjønner har jeg hatt utbytte av kurset selv om frustrasjonen var til å ta og føle på. Den andre "greia" som trigget frustrasjonen var en særdeles rotete og ustrukturert kursledelse. Vi var 30 deltakere på kurset og altså bare en instruktør. Derfor ble spesielt de øktene der vi skulle jobbe med hundene ineffektive og man måtte delvis sloss om oppmerksomheten for å få litt feedback på det man gjorde. Det var også veldig utydelige meldinger på hvor lenge de forskjellige øktene skulle vare og når vi startet opp igjen etter pauser. Jeg kunne jo ikke dy meg, så jeg ga uttrykk for min frustrasjon. Det gjorde nok at jeg vel fikk "mast" meg til min del av oppmerksomheten, men det er jo heller ingen god følelse å måtte gjøre dette - kanskje på bekostning av andre.


En viss kulturforskjell var det muligens også her. Jeg opplevde at Kayce forsøkte hardt på å selge varen. Selv følte jeg at jeg igrunn hadde kjøpt varen (ihvertfall en demo-versjon) når jeg meldte meg på kurset og at jeg nå var mer på jakt etter bruksanvisningen. Men om Kayce ikke var den aller beste kurslederen så må hun absolutt få kreditt for det direkte arbeidet med hundene. Victor var vel en av de få hundene hun ikke fikk umiddelbar respons fra og hun var særdeles dyktig med timingen (noe som er veldig viktig i denne form for trening og som undertegnede er alt for dårlig til).


Og som dere skjønner, jeg har fått noen nye innfallsvinkler her som jeg kan arbeide videre med. Jeg hadde egentlig satt opp en privattime med Kayce på mandag for å arbeide direkte på agilitybanen, men etter avtale med henne droppet jeg den timen. Dersom jeg trenger hjelp i det videre fra noen som kan metoden tror jeg kanskje at Nina på Hund i Fokus (som også var arrangøren av kurset) kan gi meg det og da i litt mer norsk versjon.


Hvor stort utbytte av kurset jeg egentlig har fått er for tidlig å si. Det avhenger jo selvfølgelig av om jeg får litt uttelling på arbeidsformen med Victor. Men et viktig "suksesskriterie" er også at jeg står løpet ut. Når noe er nytt og uvant må man gi seg selv god tid og en stor tabbekvote før man gjør opp status. Jeg veit nok med meg selv at jeg ofte nok kan starte friskt ut, men at jeg litt for lett sklir tilbake i gamle former og handlingsmønstre. Her må det skjerpings til.


Etter at både jeg og Victor hadde hvilt oss litt (han hjemme i fred og ro og jeg i den vanlige tralten på jobben) dro vi på agilitytrening på Kongsberg på mandag kveld. Det var satt opp en forholdsvis enkel kombinasjon der mønet var benyttet som det eneste av felthindrene. Jeg fikk satt opp vippa på utsia av kombinasjonen slik at jeg også kunne trene på den. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å gå hverken mønet eller vippa med Victor, men bare trene på å være avslappet i nærheten av disse skumle hindrene. Jeg fikk noen andre til å hjelpe meg med å lage lyd i vippa og benyttet dette som en "syklus" slik vi hadde gjort på kurset. Og Victor virka faktisk ganske avslappet rett ved siden av vippa selv om det bråkte litt. Jeg ba han imidlertid ikke om å gå vippa denne dagen. På mønet var det litt vanskeligere å lage lyd med Victor tett inntil, så der satte jeg i gang bare med å leike litt med Victor. Plutselig spretter han opp på mønet og fyker over i god stil. No problem. Etter det lot jeg han også gå mønet som en del av kombinasjonen og det gikk helt greit. Deilig.



Også onsdagstreninga i DBHK gikk veldig bra med Victor. Han kunne stå forholdsvis nært vippa mens det kom en del lyd fra den og treninga på kombinasjonen gikk i full fres. Jeg har også hatt en liten treningsøkt med target og fått han litt mer aktiv enn det jeg klarte på kurset.


Nå har jeg litt "is i magan", for vi har hatt en del "ups and downs" før vi startet med SATS også. Jeg har tilsynelatende fått han på gli og så skjer det et eller annet uventet (en plutselig høy lyd fra et av hindrene f eks) som sender oss i kjelleren igjen. Men en ting jeg kjente litt på på mandag og onsdag var at jeg nok gikk til treninga med en litt annen holdning. Tidligere har jeg nesten gått og venta på problemer, mens nå var det mer "kom så går vi og bråker litt, Victor". Den holdningen må jeg ta med meg videre.



Ellers har ukas fritid gått med til pelsstell. Joy fikk en "oppgradering" på tirsdag. I dag har jeg levert Victor hos Øyvind som har gjort han klar til utstilling på lørdag. Selv dro jeg til min søster Kari og spiste reine festmiddagen der. Victor ble riktig stilig, så nå er det bare å håpe på at dommeren er enig med meg. Victor skal gå sin første utstilling der han kan bli NUCH, så vi er spente.



I morgen skal Mike få et bad og en stuss (og jeg skal til frisør selv også - endelig!). Chari rekker jeg ikke å gjøre noe med før helga og hun er litt langpelset nå så hun begynner å ligne ei lita pelskule. Jeg er forresten i dialog med en dame som kan tenke seg gi Mike en roligere pensjonisttilværelse enn det han får her i konkurranse med Victor, så hvis de finner tonen kan det hende han flytter om ikke lenge. Det tror jeg blir en god løsning både for Mike og for oss som blir igjen her hjemme.

Og endelig har tomatene begynt å rødme........

2 uker siden sist....

Skriftsstørrelser i bloggen: Jeg har et lite problem. Jeg forsøker å holde meg til skriftsstørrelsen Normal på den ordinære teksten og noe mindre på bildetekst. Men stadig vekk blir noen avsnitt mindre enn det jeg ønsker og jeg får ikke redigert det. Det ser helt fint ut når jeg er i redigerings-bildet. Kan noen hjelpe?

Så til dagens blogg:

Jeg har tatt ei lita pause fra bloggen - siden det har gått mest i hverdag og vanlig tralt her har det ikke vært så mye å berette.



Når det gjelder hundene så har situasjonen vært litt spesiell. Jeg konstanterte blod hos Joy 29. juni og "tima" løpetia utifra den datoen. Siden jeg hadde hundepass til begge hannene var det bare jentene som rusla rundt her hjemme den siste halvannen uka av 3-ukers perioden. Etter hvert som løpetia nærmet seg slutten kom først Mike hjem igjen. Han var litt interessert, men ikke så mye. Så jeg var fornøyd med at det hele var overstått for denne gangen. På 26 dagen kommer Victor hjem og han viser ganske stor interesse. Jeg avfeide det med unghundens mangel på erfaring. På kvelden slipper jeg alle hundene ut for lufting rundt midnatt. Jeg var med hundene ut, men det var temmelig mørkt, så jeg så ikke mye. Plutselig hyler Joy i og jeg løper oppover bakken. Men jeg kom for seint. Joy og Mike hang sammen og tjuvparinga var et faktum. Jaja, det skjer i de "beste familier", sies det. Mike har jo fått påvist en suselyd på hjertet og ingen av hundene hadde øyelysning som var yngre enn et år, så vi har tatt turen til dyrlegen og fått 2 abortsprøyter. De nye midlene er heldigvis mye mildere enn de som ble brukt tidligere og Joy ser ut til å tåle dette godt. Jeg har i praksis ikke merket noe spesielt på henne.



Hvorfor Joy viste brunst i halvannen uke lenger enn normalt veit jeg ikke. Det er et fenomen som heter avbrutt løpetid. Dvs at utviklingen av løpetia stopper opp i noen dager for så å starte opp igjen. En annen løsning er at det blodet jeg så ikke skyltes løpetid, men det synes jeg er litt rart. Jeg er irritert på meg selv for at jeg ikke passet bedre på, men samtidig synes jeg omstendighetene her gir meg en viss unnskyldning. Nå ja - gjort er gjort. "Straffen" er at Joy kan få løpetid forholdsvis raskt igjen. Vanligvis forkortes syklusen med 1 - 3 mnd etter abortsprøytene.



En følge av løpetid i huset er også at de to gutta mine - som ikke er spesielt gode venner fra før - blir ekstra kranglete. Jeg hadde håpa at dette skulle roe seg når Victor ble mer voksen, men det ser ikke ut som om det gjør det. De har hatt et par oppgjør nå og da har det faktisk vært Victor som har havna øverst, men likevel er det jo helt klart at det er Mike som har førsterett til damene fortsatt. Jeg må finne en løsning på dette problemet, men synes det er ganske vanskelig.

To gode venner - Joy og Chari ligger gjerne og vasker og pusser litt på hverandre.

Midt oppe i forlenga løpetid ble Victor syk. Han hadde oppkast og diare omtrent slik som Chari hadde for noen uker siden - kanskje det var smittsomt likevel? Denne gangen var jeg litt tidligere ute og jeg hadde medisiner i hus etter runden med Chari, så det sto ikke på mer enn halvannen dag. Likevel - med litt dårlig matlyst tidligere i sommer og et par dager uten mat nå - Victor har blitt litt for tynn i sommer. Så nå er han på feitekur for å få opp litt masse igjen.

Victor og jeg skal forresten på kurs til uka. Vi fikk beskjed på fredag kveld om at vi likevel fikk plass på SATS-kurset der vi sto på venteliste. Dette er en ny metode i Norge og skal blandt annet være effektivt for å løse opp i sperrer og "fobier". Jeg håper at jeg kan få litt hjelp med Victors metall-angst der. Jeg hadde egentlig gjort en avtale med instruktøren om privattime neste mandag. Jeg har ikke avbestilt den selv om vi fikk plass på kurset - instruktøren ville nemlig være med oss på agilitybanen for å jobbe med problemene der. Det kan bli en nyttig vidreføring av kurset.

Ellers har jeg fortsatt prosjektene her i heimen. Maleprosjektet ble avslutta forrige helg, så der kan jeg krysse av for utført på lista. Hunderommet er vaska ordentlig og trimmekroken har fått en oppgradering. Blandt annet har speilen nå blitt skrudd opp på veggen - endelig. Ny profesjonell koffert til trimmeutstyret har det også blitt en råd med - bestilt fra USA.

Pelstrimmehjørnet i hunderommet - Victor er fotomodell.

Noen soppturer har det også blitt. Det meste av soppen er spist direkte, men litt har også havna i fryseren.

Kantarellfangst.

Innimellom andre gjøremål har jeg krangla med krattrimmeren min "hele uka". Den vil ikke starte eller, om den starter, den dør igjen etter kort tid. Stien bort til skogsbilveien gror helt igjen og jeg skulle gjerne ha rydda vekk div vekster der, bl a masse brennesle. Jeg tror den må en tur til doktoren.

Denne helga har jeg endelig fått ut alle plantene mine. De fikk en real dusj i går ettermiddag og i dag er karnappet blitt skikkelig vasket og planetene har kommet inn i varmen igjen. Gulvet ble ekstra godt reingjort, for jeg klarte å helle ut hele vaskebøtta. Vannet flommet utover, så det ble en drøy ekstrajobb å få alt opp i bøtta igjen.

Plantene på utebeite.




Selv en sart orkide fikk en luftetur.

Min eldste plante - en Yukka.

Solid fot på den planta.

Jeg har som målsetting å få ned antallet planter. Hele 13 planter ble ikke båret inn igjen, så da er det jo en viss reduksjon. De havner ganske snart i komposten som er mitt neste prosjekt. Kompostbingen må nemlig "stikkes om", dvs at det som allerede er omdannet skal tas ut og resten legges inn igjen for videre omdanning. Det blir nok noen trillebårlass med god jord, og det kan komme godt med for det er ikke så veldig kraftig jord her. Men med kurs nå til uka og så oppstrat av høstsesongen med agility, en utstilling osv, kan det vel ta litt tid.